Privilegiestadfesting for Mariakirken i Oslo, utf av kong Håkon [VI Magnusson]: Til heder for Gud, hans mor Maria og alle helgener, og til sjelehjelp for sin mor, seg selv og alle forfedrene sine, stadfester han med råd og samtykke fra sin far alt det hans forfedre og han selv har gitt av gods, sysler, privilegier og frelse til Mariakirken og til prosten, kannikene og klerkene der med tjenestemenn og eiendeler. Stadfestingen gjelder alle de punkter som [privilegie]brevene deres inneholder, ikke minst leidangen og syslen på Follo. Den skal gjelde for heile hans levetid, slik at nye stadfestingsbrev ikke behøves. Den som krenker privilegiene, skal få hard medfart av kongen og i tillegg svare han 13 mark 8 ørtuger i brevbrudd. Beseglet i kongens nærvær.

Guttorm Gudbrandsson, lagmann i Oslo, Trond Bjarnesson og Tore Gudleiksson, rådmenn samme sted, utferder og besegler transkript av: - Fullmaktsbrev utf av kong Håkon [VI Magnusson] for herr Peter Eiriksson, prost ved kongens kapell Mariakirken i Oslo: Peter har fullmakt på kongedømmets vegne til å makeskifte kapellets jord mot jord som ligger nærmere og er nyttigere, med råd fra kapitlet og andre gode menn. Han kan gjøre dette enten jorden ligg til fabrica eller til prostedømmet eller til andre prebender. Han kan utf kongebrev til stadfesting på makeskiftene så lenge han har kongens segl. Beseglet i kongens nærvær.

Stadfestingsbrev utf av kong Magnus [Eriksson]: Med samtykke fra sønnene Erik og Håkon stadfester han den gaven hertuginne Ingebjørg [Eiriksdotter] av Öland gav forfedrene til ridderen Anund hatts frue Elisabet, nemlig to gårder [i Västergötland]. Beseglet med seglene til kongen og sønnene hans.

Gjeldsbrev utf av ridderen Folke Ormsson: Han og arvingene hans skylder 200 mark penninger vanlig mynt til kong Magnus [Eriksson] og hans arvinger. Gjelden skal betales når kreditor vil, men med fradrag av rett og rimelig pris for en ganger som Orknøy-jarlen Erengisle [Sunesson] skal ha. Beseglet av utf.

Privilegiebekreftelse for Mariakirken i Oslo, utf av kong Magnus [Eriksson]: Ymse menn krenker Mariakirkens privilegier; de trøster seg til at kongen [ikke så ofte kan komme] til landet for å refse dem som ikke akter brevene hans. [Nå bekrefter] kong Magnus på ny alle privilegier for Mariakirken, enten de er kjent fra [original]brev eller fra avskrifter eller fra troverdige folks vitnemål, og enten de gjelder syslene til prosten og kirken eller andre ting, særlig .... deres, "heslikneppo, œfrigatur og skylishus", i samsvar med det kong Håkon [V Magnussons] stadfestingsbrev sier om de tre tuftene som herr Havtore Jonsson gav til Mariakirken, og om retterbøter knyttet til de tuftene. Sysle og frelse med hensyn til disse og de andre tuftene sine skal Mariakirken ha ubrigdet, og kongebrev til bate for andre om sakøre og annet skal tolkes slik at de ikke minsker inntekter, friheter og privilegier for Mariakirken og hennes tjenestemenn. Paven har satt bannstraff for de som vil minke Mariakirkens rett, og de skal ha kongens fulle fiendskap. Beseglet i kongens nærvær.

Vitnebrev om provent fra ...: De var samme dag i setstua til fru Margreta på Etterstad, da fru Åsa Ogmundsdatter avhendet til kannikene ved Mariakirken i Oslo sin gård Torshov i Enebakk, til gjengjeld for provent, gravsted og årtidhold. Beseglet av kapitlet og utstederen.

Pålegg fra kong Magnus [Eriksson] til [mennene i Oslo bispedømme?]. Biskop Salomon av Oslo har klaget over at folk ikke betaler tiende, under påskudd av at de ikke har folk nok til å treske. Men en ser ikke annet enn at korn stadig treskes og føres til byen til salg, og dessuten drikkes det mer enn før, så tienden blir unnlatt og jorden blir liggende udyrket. Tienden skal nå betales innen ti dager etter at en har hørt brevet opplest i kirke eller på tinge. Unnlatelse fører til 3 marks bot i brevbrudd, foruten bot til kirken etter dom av seks mann, som sysselmannen skal oppnevne. Beseglet av herr Orm Øysteinsson, drottsete.

Brev fra kong Magnus [Eriksson] til oppkreverne av den pavelige treårstienden i Norge: Denne tienden er de kongelige kapeller uvedkommende, og han har forbudt alle sine proster og klerker å utrede den. Det henstilles til adressatene straks å avstå fra alle krav og trusler i denne forbindelse. Forbudet har han alt muntlig meddelt erkebiskop [Arne] av Nidaros, biskop [Salomon] av Oslo og [Hallvard] av Hamar.

Privilegiebrev fra kong Magnus [Eriksson] for Mariakirken i Oslo: Siden lagmannen i Oslo ikke alltid har tid til straks å dømme i saker som prosten og klerkene ved Mariakirken har med folk, skal de ha rett til å stevne saken for andre lagmenn, når disse er til stede i Oslo eller andre steder hvor de har saker. Den som da er lovlig stevnet, men ikke møter, skal svare 2 mark i brevbrudd. Beseglet av herr Arne Aslaksson, kansler, i kongens nærvær.

Skipan fra kong Magnus [Eriksson] for Mariakirken i Oslo: Han tolker kong Håkon [V Magnussons] skipan for kirken slik at kannikene skal ha rang fremfor de andre prestene ved kirken. De alene skal rå for kirkens og kommunets gods, uten at alterprestene blir rådspurt. De skal også ha det offeret som blir gitt til høyalteret, mens alterprestene skal nøye seg med det som blir gitt deres eget alter. Beseglet i kongens nærvær.

Privilegie- og stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson] for Mariakirken i Oslo: Han stadfester alle de privilegier som denne kirken, dens proster, kanniker og klerker, har fått av kongen eller hans forfedre. Rettigheter gitt av kongen til byer eller bygder skal ikke kunne forringe disse privilegiene. Brudd på dem straffes med brevbruddsbot, 13 mark 8 ørtuger, foruten dobbelt erstatning til kirken. Det forbys også å legge almenning over kannikenes eiendommer. Beseglet i kongens nærvær.

Gavebrev fra [kong Magnus Eriksson] for dronning Blanche: Hun skal ha en årlig pengesum av inntektene fra Skanør marked, som skal utbetales henne av kongens fogd i Skåne, som for tiden er Karl Niklisson. [Beseglet av utstederen.]

Trond Bjørnsson, lagmann i Oslo, og Hallvard Asleivsson utferder og besegler transkript av: - Skipan fra kong Magnus [Eriksson]: Kannikene og klerkene ved Mariakirken i Oslo får rett til å stevne til Oslo, for lagmannen der, alle som de har noen anklage mot. Kannikene har dessuten rett til å kreve brevbruddsbøtene for alle krenkelser av de privilegiene som kong Håkon [V Magnusson] eller kong Magnus selv har gitt kommunet eller hver enkelt av dem. Beseglet av sira Arne Aslaksson, kongens klerk, i kongens eget nærvær.

Kunngjøring fra kong Magnus [Eriksson] til bøndene i Varna og Våler skipreide: Han har gitt geistligheten ved Mariakirken inntektene av bordleidangen hos dem, som den selv skal kreve inn høst og vår. Ingen må betale mindre enn det Hirdskråen og lovboken påbyr. Nektelse av leidangsutredsel medfører 4 marks bot for brevbrudd. Beseglet i kongens nærvær.

Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson]: Bekrefter proventavtalen mellom Mariakirkens kapitel i Oslo og fru Åsa Ogmundsdatter. For krenkelse av avtalen skal det bøtes som for brevbrudd. Beseglet av sira Arne Aslaksson, 'vår klerk', i kongens nærvær. Helge Ivarsson skrev.

Skipan fra kong Magnus [Eriksson] til og for Mariakirkens prost og kapitel i Oslo: Kannikene skal heretter feire den hellige kong Eriks høytid, som totum duplex, den 18 mai. Som lønn for deres ekstra strev skal fehirden i Oslo hvert år levere kommunet 3 tønner godt øl på denne dagen. Beseglet av sira Arne Aslaksson, 'vår klerk', i kongens nærvær. Helge Ivarsson skrev.

Skipan fra kong Magnus [Eriksson]: Herr Erling Gullason, prost ved Mariakirken i Oslo, klager over at utenlandske kjøpmenn og andre med, som laster trelast i Follo - prostens syssel - unnlater å betale toll for den før de seiler, under henvisning til at kongen har fritatt dem for dette. Det forbys imidlertid herved. Pål Styrkårsson skrev og satte segl.

Hertuginne Ingeborg av Öland, enke etter hertug Valdemar, gir sin gård Asak til Nigellus Dunkam, med rett for han til å gi den i morgengave til sin hustru dersom han gifter seg. Men dersom han dør før hertuginnen uten hustru og barn, skal godset falle tilbake til giveren og hennes arvinger.

Tord Eiriksson, lagmann i Oslo, Brynjulv i Skartælen og Dagfinn Toveson utsteder og besegler transkript av: - Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson] for Mariakirken i Oslo, ved prosten, herr Erling Gullason: Han stadfester alle de privilegier som tidligere er gitt kirken av kong Håkon [V Magnusson] og kong Magnus selv, deriblant syslene på Follo, Nesodden, Vestre Bærum, Lommedalen og Maridalen med alle tilhørende rettigheter, og likeså kirkens eiendommer og rettigheter i byen og til sjøs. Kirken skal nyte disse privilegiene til evig tid, uten hensyn til om kongen senere kaller tilbake under kronen sysler, jord eller andre veitsler som er gitt andre menn i landet. Beseglet i kongens nærvær. Pål Styrkårsson skrev.

Stadfestings- og gavebrev fra kong Magnus [Eriksson] for Mariakirken i Oslo: Han stadfester at Mariakirken skal ha kongedømmets syssel i Maridalen, Vestre Bærum og Lommedalen, og gir dessuten kirken alle de skoger og almenninger som kongen og kongedømmet eier her, unntatt det som tidligere er gitt andre. Maridalen omfatter all almenning mellom Grefsens og Sogns utmark helt nord til Sandungen, og sør til Dynienda, medregnet alle vann. Skipanen skal ytterligere bekreftes når kongen kommer til Oslo. Beseglet i kongens nærvær. Pål Styrkårsson skrev.

Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson]: Han stadfester alle de gaver og den skipan hans morfar kong Håkon gav til Mariakirken i Oslo, særlig syslene i vestre Bærum, Lommedalen og Maridalen, med vissøre, leidang og alle andre inntekter. De som forbryter seg mot disse privilegiene, skal bøte 13 mark 8 ørtuger, og betale kirken dobbelt erstatning. Andre kongebrev som går imot dette eller minsker kirkens rettigheter, tilbakekalles. Beseglet i kongens nærvær. Pål Styrkårsson skrev.

Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson] for Nidaros domkirke: Med sine beste menns råd og samtykke stadfester han for ett år fremover de friheter som tjenestemennene ved domkirken hadde mens erkebiskop Eiliv levde. Herr Pål [Bårdsson] kansler beseglet. Pål klerk skrev.

Instruks fra kong Magnus [Eriksson] til Håkon i Hvaler og Trond Krakeson: De skal ikke ta leidangen av Varna [skipreide]. Mariakirken i Oslo skal ha den fritt nå som før. Beseglet av utstederen med sekretet. Håkon notarius skrev.

Magnus [Eriksson] konge av Norge og Sverige, stadfester at han har sett to åpne brev. Ifølge det ene - utstedt i Oslo 26 august 1315 og beseglet med kong Håkon [V]'s sekret - har herr Pål Eiriksson fått fjerdedelen av alle alleigemål, tegngilder, brevbrudd og fredkjøp i Elvesyssel. Ifølge det andre - beseglet av herrene Pål Eiriksson, Sigurd Ormsson, Bjarne Audunsson, Anund Borgarsson, Guttorm [Kolbjørnsson], lagmann i Tønsberg, og Håkon Ogmundsson - har Pål Eiriksson gitt Mariakirken i Oslo 4 mb jord og de ovenfor nevnte inntektene. Kongen stadfester Påls gave. Beseglet i kongens nærvær. Håkon notarius skrev.

Domkapitlet i Oslo utferder og besegler transkript av: - Gavebrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo: Får Audunagården på Stranden i Bergen utenfor Jonskirken, den som Hauk Erlendsson eide tidligere. Kansleren Ivar Olavsson og hans etterfølgere skal ha 1/4 av alle avgiftene fra gården, prestene 3/8 og like mye skal gå til vedlikehold av kirken. Alle som leier der skal få selge all slags klede i stort og smått, og skjenke øl og andre drikkevarer. Gårdsbonden fritas fra leidangsferd, deltakelse på bymøtet, skipdrått, å følge dødsdømte til retterstedet, skatter, tollavgifter og pålegg fra syslemann, gjaldker og deres ombudsmenn. Han skal likevel gi rett leidang, skipafe og vaktholdspenger som andre. Kongen tar også gårdsbonden og hans familie og eiendom i sitt særlige vern. Herr Ivar Olavsson, kongens kansler, beseglet i kongens nærvær, Torgeir Tovesson, kongens hirdmann, skrev.

Kong Håkon stadfester domsbrev fra Torkjell, erkediakon ved Hallvardskirken i Oslo, Pål Eiriksson merkesmann, kannikene Reidar og Pål i Oslo, gulatingslagmannen Hauk Erlendsson og Pål Einarsson, lagmann i Oslo, kongelig oppnevnte dommere, i en strid mellom Ivar Olavsson kansler og abbed Audun i Hovedøy. Gården Bjerke skal ligge under prosten i Mariakirken. De to partene samtykket i dommen i kongens nærvær. Beseglet i kongens nærvær, Håkon notar skrev.

Gavebrev fra kong Håkon Magnusson for medlemmene av kommunet ved St Mikaelskirken på Tunsberghus, nemlig prosten, 4 kanniker, 2 diakoner, en klokker, gårdsbestyreren, kokken og kokkesveinen: Får 110 forngilde markebol til 8 ørtoger smøret i en rekke navngitte gårder i Ranrike og Elvesysla og Musangen i Borgarsysla. Herr Ivar [Olavsson], vår kansler, beseglet. Torgeir Tovesson skrev.

Audfinn, biskop i Bergen, kannikene samme sted og abbed Einar i Munkeliv utferder og besegler vidisse av: - Skipan fra kong Håkon Magnusson: Til sjelehjelp for seg og dronning Eufemia og deres forfedre og etterkommere, hedrer han Mariakirken i Oslo ved at prosten der til evig tid skal være kongelig kansler. Til inntekt som kansler skal han ha hele Nesodden med samme frihet som de to skipreidene på Follo. Den av kongens hirdprester som kongen finner best skikket, skal være visekansler og ha 1/4 av inntektene av seglet når kansleren ikke er hos kongen. Den som bryter denne skipan, faller i pavens bann ifølge pavens privilegium for de gaver kongen gir til kirkelige institusjoner og blir i tillegg ubotamann. Beseglet i kongens nærvær. Håkon [Ivarsson] notar skrev, og kongen signerte selv.

Instruks fra kong Håkon [Magnusson] til Gyrd Trondsson: For å oppfylle dronning Eufemias testament skal Gyrd gi kommunet til kannikene i Mariakirken i Oslo 100 norske mark av de kongsinntektene han disponerer. Beseglet med kongens sekret. Torgeir [Tovesson] klerk skrev.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av Guttorm lagmann i Tønbergs dom i saken mellom sira Simon, erkeprest i Oslo, og Torlak og Håkon på Sekkeland. Den som bryter den, skal straffes ifølge loven og dessuten betale fullt brevbrudd. Herr Åke, vår kansler, beseglet. Torgeir [Tovesson] klerk skrev.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon [Magnusson] for Mariakirken i Oslo: Selv om kongen har tilbakekalt alle gaver av jorder, gårder, møller og andre lunnender, stadfester han ugjenkallelig sine gaver til Mariakirken i Oslo. Bjarne Audunsson beseglet, Eirik Ormsson skrev.

Harald Kolbjørnsson, lagmann i Oslo, og Amund Sveinungsson, lagmann på Hamar, utferder og besegler vidisse av: - Gavebrev fra kong Håkon Magnusson for Åke kanslers prebende ved Mariakirken i Oslo, på følgende gårder og gårdparter i tillegg til dem som tidligere har ligget til prebenden: I Odalen: Fulu 4 markebol, Kafli 1/2 markebol, ett øresbol j Bæ, 10 øresbol i Sæter, Toner 6 øresbol, Glomsås 1 1/2 øresbol, 1/2 markebol i Sjøli, 5 øresbol i Seim, ett øresbol i Kroksrud, 10 øresbol i Ullarøy, Galterud 1 1/2 øresbol, Austvatn 20 øresbol, 2 øresbol i Mo. På Romerike: 5 øresbol i Bodding, Henni 6 markebol. I Ski på Follo: Krakestad 1/2 markebol, ett øresbol i Dal, 6 øresbol i Kroer. I Rygjafylke: Braut 5 markebol. Beseglet i kongens nærvær. Ivar klerk skrev.

Kunngjøring fra kong Håkon Magnusson til alle på Opplandene: Etterat kapellet på Tanberg, som Tanbergmennene lot bygge til høgendeskirke, var kommet i forfall, lot kongen på forbønn av biskop Torstein [av Hamar] sogneprestene i biskopens levetid beholde den delen av godset som Tanbergmennene hadde gitt hirdprestene sine. Dette godset skal nå overføres til Mariakirken i Oslo til opprettelse av et alter hvor en prest skal lese daglig messe for Tanbergmennene. Herr Snare Aslaksson beseglet. Simon Torsteinsson skrev.

Kunngjøring fra Torkjell i Kinsarvik, sogneprest i Bergen bispedømme: Gjeninnsetter sogneprest Eirik i Gand i hans embete og beneficium ved Gand kirke, som biskop A[rne av Stavanger], fraværende i Danmark, hadde tatt fra ham. Under trussel om ekskommunikasjon blir det satt forbud mot å krenke sogneprestens eiendommer og rettigheter. At sira Arnbjørn ikke er til stede, hindrer ikke gjeninnsettingen. Arnbjørn lot nemlig være å møte, selv om han var tilkalt.

Ekskommunikasjonsbrev fra Torkjell i Kinsarvik, sogneprest i Bergen bispedømme: Etter skriftlig ordre gjentar han ekskommunikasjonen av Ivar Steinvardsson, som tidligere var ekskommunisert for den urett han hadde påført Stavanger domkapittel, men som trosset denne ekskommunikasjonen.

Rapport fra T[orkjell, sogneprest i Kinsarvik]: Etter ordre reiste han til Høyland kirke, der han lot lese opp brevet fra dommerne. Der var ikke møtt fram noen fullmektig for biskop [Arne] av Stavanger som kunne gi forklaring i den saken biskopen hadde gående med Eirik [i Gand]. Videre opplyser han at Eirik selv spurte etter Arnbjørn [i Tjore] som skulle være ved kirken 7. sept [1299] for å eksekvere de apostoliske ordrer, men som verken møtte eller sendte unnskyldning. Presten Steinar, som med vold innehar Eiriks kirke, nektet på biskopens ordre å utlevere kirkenøklene til Torkjell. Vitner til dette var Svein, Toralv og mange andre gode menn. Bergtor og Tore avla ed på at de var til stede og hørte at sira Torstein ga Torberg Herfotsson ordre om å be biskopen sende en skikket person til kirken for å gi forklaring i prosessen. Han kom ikke inn til biskopen, som i stedet sendte en ekskommunisert prest for å hindre at nøklene ble utlevert. Denne presten hadde ikke domsbrevet mot Eirik. Svein, Torolv og Gunnar Sveinsson gjorde ed på at de ikke hadde hørt kunngjort at Eirik ble stevnet av biskop A[rne] før avsettelsen. Videre heter det at nesten alle sognefolk i Høyland vitnet om at Eirik ble fradømt embetet 21. sept [1298]. Dette er femte dagen etter eksekusjonen av de apostoliske påbud. Samme dag ble fremlagt beseglet vitnebrev om at bønn om kopi hadde blitt avvist. Kjetil, fullmektig for Stavanger domkapittel, opplyste at avsettelsen av Eirik skjedde uten kapitlets samtykke, og mot kanonisk lov, domkirkens sedvane og dommene fra de pavelig oppnevnte dommerne. Derfor er avsettelsen ugyldig. Eirik, Kjetil og flere andre hørte i Stavanger at Salomon og andre av biskopens prester sammen med lekmannen Eirik Bratt i Mariakirken i Stavanger truet Eirik [i Gand] med innskrenking av hans stilling og verdighet, fordi Eirik sammen med de andre eksekutorene utførte de apostoliske ordrer. 5 dagar etter ble denne innskrenkingen gjennomført.

[Rapport fra Torkjell, sokneprest i Kinsarvik, til de pavelig oppnevnte dommerne i saken mellom biskop Arne av Stavanger og hans domkapittel] : For det første ble ikke [Eirik i Gand] stevnet, for det andre ble han ikke advart, for det tredje ble han ikke rettslig dømt. Eirik hadde sammen med Bård i Avaldsnes sendt formaningsbrev til biskop [Arne] av Stavanger om prydsaker og dokumenter, slik de var pålagt av de pavelige dommerne. Da biskopen hadde mottatt dette brevet på Hugglukil, utf han den 1. sept [1298] domsbrev som avsatte Eirik fra embete og beneficier. Selve domsbrevet er mistenkelig, og det blir overlatt til de pavelige dommerne å ta nærmere stilling til det. På kapitlets vegne ble det hevdet at biskopen ikke kunne ta beneficier fra noen uten med kapitlets samtykke, da innsetting og avsetting skulle gjøres i fellesskap av biskopen og kapitlet, slik det blir slått fast i brev fra dommerne. Salomon og Eirik Bratt truet Eirik i Gand og Bård i Avaldsnes med å lage vansker for dem pga prosessen. Etter at biskopen hadde tatt embete og beneficier fra Eirik, fikk denne tilhold i huset hos Orm på Valle. Men biskopen forbød Orm å huse ham, og dessuten forbød han alle prester å forrette gudstjeneste der Eirik var til stede, og å gi ham nattverd.

[Eiliv Jonssons, biskop i Stavanger,]? testamente til ulike personer og institusjoner. Svært beskadiget.

Aslak Gunnarsson og Olav Bjørnsson kunngjør at de var i konventstua på Utstein da Øyvind på Bore lyste at han husket at det hvert år ble gitt en tønne laks til kommunet [i Stavanger] for fisket på Tange. Beseglet av utferderne.

Torkjell [...] kunngjør at da han var elveoppsynsmann (aargezlo madher) på Bore og Ivar Djekn var kongens ombudsmann i Ryfylke, hørte han at Orm bonde på [...] sa at kannikene hadde båt, folk og not ved Tange i Bore sogn på Jæren, og de tok 1/8 av fisket der. Han lyste også for ham at sira Arnfinn hadde not og fiskebåt da han bodde på Vasshus. Beseglet av utferder.

Fortegnelse over hva som fantes i kongens [Magnus Erikssons] fatebur [i Oslo?]. [Bare sterkt fragmentariske opplysninger.]

Testamente for Pål Jonsson: Han gir deler av gården Vannum til Hallvardskirken [i Oslo] og klokkerne ved samme kirke, og til Rygge kirke mot å bli gravlagt inne i kirken. Beseglet av Pål. Vitner var sira [-?-]dun, sira Torstein på Rygge og Kolbein på Flesberg.

Brev fra Magga prestedatter til sira Jon, kannik i Stavanger: Ber om råd for seg og Viljalm i sine vanskeligheter angående farens gave til kirken [dvs Stavanger domkirke?] og andre krav som biskopen har mot henne og angående sitt gods i Hallingdal, som hun kan miste hvis hun drar nordover [til Stavanger?]. Ber også om at Jon skriver til henne angående sønnen Hallvard, om han bør fortsette sin opplæring.

Basse Guttormsson kunngjør at han var til stede da Arnbjørn på Hebnes gjorde testamente til St. Svithuns kirke, og vitner at han ga 9 månedsmatsbol, halvparten til kirken og halvparten til kannikene mot at de skulle holde dødsdagen hans som for høvdinger. Til stede var biskop [Arne], kannikene sira Ingemund og sira Peter, sira Reidar prest, Guttorm klerk, Styr og mange andre gode menn. Beseglet av utferder.

Rapport som gjør rede for økonomiske oppgjør mellom en del prester [i Sola], og særlig for de sjelegaver som er gitt: Mellom Skule prest og Kolbein prest med sjelegaver i Kolbeins tid for Arnbjørn Gamle, Svein hans sønn, Begga, Arnbjørn Unge, Åsa, Sigurd prest, Åsa Bergtorsdotter, Torlak på Lea, Gudrun på Stangeland, Einar på Rjoa, Gudrid på Rjoa, Inga på Sande, Hallkatla på Sømme, Tore på Røyneberg, Torgils Skjegge, Skule prest, Torkjell Skjeggesson, Egil på Grannes og Guttorm. Mellom Kolbein prest og Svein prest med sjelegave for Ingrid på Sande i Sveins tid. Mellom Kolbein prest og Jon prest med taksering av Arnbjørn prest og Ingemund på Tjore, og mens Torstein Batig var til stede. Jon prest har ikke betalt ut alt han plikter til Styrkar prest, som ber sin herre avgjøre saken.

Avlatsprivilegium fra [pave Cl]emens IV: Etter bønn fra Oslo domkapittel blir 100 dagers pønitens ettergitt for dem som yter støtte til fullføring av kirken.

Protokoll, avgitt under ed av kannikene Jon og Kjetil, ombudsmenn for Stavanger domkapittel: Biskop Torgils ga Stavanger domkapittel biskopstienden av Finnøy pga fattige prebender, og kannikene hadde hatt denne tienden i over 30 år. Men i 1294 tok biskop Arne den tilbake, og etter at kannikene appellerte til paven, delegerte pave Bonifacius VIII domsavsigelsen til abbed E[irik] ved St. Mikaels kloster [Munkeliv] i Bergen. Abbeden ga instruks til 4 geistlige i Stavanger om å stevne biskopen til Bergen, men de holdt stevningen tilbake fra 8. sept til 25. nov [1295]. Kannikene klaget da til abbeden, som den 27. sept 1296 delegerte domsavsigelsen til kannikene Åke ved Apostelkirken i Bergen og Torstein av Hamar. Torstein ba seg fritatt. Den 2. okt [1296] kom biskop Arnes ombudsmann Bartholomeus av Polen til abbeden med en del brev, men abbeden ville ikke ha noe med saken å gjøre, og viste den til Åke og Torstein. Etter at Åke fåfengt hadde forsøkt å stevne biskop Arne til seg, avsa han dom i saken, og biskopen fikk tilsendt utskrift av dommen. Før abbed Eirik fikk pavebrevet, var det inngått forlik i alle saker mellom abbeden og biskopen av Stavanger.

Instruks fra [biskop Øyvind av Oslo, biskop Torstein av Hamar og abbed Halle i Hovedøy, pavelig oppnevnte dommere] i saken mellom biskop Arne av Stavanger og hans domkapittel og kanniken Ingemund, til domseksekutorene [Torkjell i Kinsarvik, Bård i Avaldsnes og Eirik i Gand?]: Da biskop Arne ikke har møtt for dommerne etter stevningene, er han dømt in contumaciam. Det samme gjelder de som har brukt makt mot kannikene eller Ingemund mens saken var oppe til behandling. Eksekutorene skal reise til Stavanger og der kalle sammen geistlige og lekfolk og gjøre dommene kjent på folkespråket.

Protokoll, avgitt under ed av kannikene Jon og Kjetil, ombudsmenn for Stavanger domkapittel: Biskop Torgils ga Stavanger domkapittel biskopstienden av Finnøy pga fattige prebender, og kannikene hadde hatt denne tienden i over 30 år. Men i 1294 tok biskop Arne den tilbake, og etter at kannikene appellerte til paven, delegerte pave Bonifacius VIII domsavsigelsen til abbed E[irik] ved St. Mikaels kloster [Munkeliv] i Bergen. Abbeden ga instruks til 4 geistlige i Stavanger om å stevne biskopen til Bergen, men de holdt stevningen tilbake fra 8. sept til 25. nov [1295]. Kannikene klaget da til abbeden, som den 27. sept 1296 delegerte domsavsigelsen til kannikene Åke ved Apostelkirken i Bergen og Torstein av Hamar. Torstein ba seg fritatt. Den 2. okt [1296] kom biskop Arnes ombudsmann Bartholomeus av Polen til abbeden med en del brev, men abbeden ville ikke ha noe med saken å gjøre, og viste den til Åke og Torstein. Etter at Åke fåfengt hadde forsøkt å stevne biskop Arne til seg, avsa han dom i saken, og biskopen fikk tilsendt utskrift av dommen. Før abbed Eirik fikk pavebrevet, var det inngått forlik i alle saker mellom abbeden og biskopen av Stavanger.

Instruks fra biskop Arne av Stavanger til sogneprestene Tord i Soma og Hallvard i Hå: De skal straks bringe til biskopen de brev og brevruller som den avdøde ulydige presten Eirik [i Gand] etterlot seg. Eirik skal ha gravplass ved Olavskirken [i Stavanger]. Til slutt blir det pålagt adressatene særskilt å sørge for at ingen av Eiriks eiendeler blir underslått før arvesaken er avgjort.