Archive Arnamagnæana dev

Arkivverket, Oslo: 1163 documents
(766 documents in progress, 3 done, 375 left)
Kunngjøring fra Sørle, erkebiskop av Nidaros: Prebendene til domkirkens kanniker er utilstrekkelige og knapt verdige kapitlet ved metropolitankirken. Han oppretter derfor felles bordhold for kannikene og legger til det bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros og av Mikaelskirken på Stein, til evig tid. Nærværende og samtykkende i gaven var Ottar erkeprest, sira Bjørn, sira Sigurd, sira Kolbein, sira Tore, sira Jon, magister Håkon, sira Erlend, sira Bård, sira Peter, magister Finn, sira Pål, sira Brynjulv, sira Torkjell, sira Erlend.
Gavebrev fra erkebiskop H[åkon] for kannikene ved domkirken i Nidaros: De får til felles bordhold St. Andreas-kirken på Haug [i Verdal] med alt som til hører, unntatt erkebiskopens veitslerett. Disse kannikene var til stede i Nidaroskirken og samtykket i donasjonen: Erlend, Stefan, Vegard, Torleiv, Sigvalde, Roar, Jon, Eirik, Sigurd, Torberg og Sigvat. Disse var vitner: Tore, Skjaldulv og Geirlaug, kanniker i Oslo, og Brynjulv klerk.
Gavebrev fra erkebiskop Jon av Nidaros for kannikene ved domkirken i Nidaros: Han gir kannikene til felles bordhold Margaretakirken på Mære med alt som hører til, unntatt erkebiskopens veitslerett.
Kunngjøring fra erkebiskop Jon av Nidaros: Med råd og samtykke av erkebiskopen har kannikene Arne og Viljalm, prester ved Korskirken i Nidaros, makeskiftet de partene kirken og kannikene eide i gården Blekkan i Strinda til Arne Blikafole, mot at Korskirken får deler av Skjerdingsstad, Viðar i Skaun og Ass. De som bor på Leira skal som før ha rett til å hente alt nødvendig trevirke på Blekkan. Beseglet av erkebiskopen, kannikene Arne og Viljalm og Arne Blikafole.
Vitnebrev om kong Eirik [Magnussons] kroning og kroningsed: Kongen ble kronet på festdagen for St. Svithun i året 1280, i domkirken i Bergen. I nærvær av erkebiskopen, lydbiskopene og mange klerker og lekmenn lovet han i eden sin å utvise fred og rettferdighet mot kirken og undersåttene, hedre biskoper og geistlige, respektere avtalen mellom kirken og kongedømmet, oppheve dårlige lover og sedvaner, særlig de som strider mot kirkens frihet, og gi bedre (lover og sedvaner) med trofaste menns råd. Erkebiskopen lot eden bli nedskrevet, fordi det før kroningen var tvil om hva den burde inneholde. Beseglet av erkebiskop Jon, biskopane Andres av Oslo, Jørund av Holar, Erlend av Færøyane, Arne av Skålholt, Arne av Stavanger, Narve av Bergen og Torfinn av Hamar.
Vitnebrev fra domkapitlet i Nidaros, abbedene Tore av Tautra, Håkon av Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter: Kunngjør at de etter innkalling var til stede i konsistoriet hos erkebiskop Jon da han advarte baronene Hallkjell [Ogmundsson] og Jon [Brynjolvsson] og sysselmannen Erlend [Åmundesson] mot å minske kirkens friheter, krenke kirken eller kirkelige personer eller ta fra kirken gods og eiendommer. Erkebiskopen ville ikke godta at kirkens eiendommer ble skattlagt, i strid med pave Gregors forskrifter på Lyonkonsilet, fordi det ikke er tillatt for lekmenn å råde over geistlige og deres saker, særlig når komposisjonen og kongens ed fastslo at ikke en gang kongen hadde rett til å endre lover og bøter til skade for klerker eller lekmenn. Erkebiskopen hadde tidligere protestert mot at nye regler for skattlegging av kirkegods ble innført i lovboken og hadde fått medhold av kong Magnus. Han hevdet på nytt at skattlegging av kirkegods, klerker og kirkelige personer bare måtte skje i samsvar med gammel sedvane. Beseglet av domkapitlet og de tre klostergeistlige.
Domkapitlet i Nidaros utferder vidisse av vitnebrev fra biskop Narve av Bergen: Han var til stede i Bergen og hørte på de samtalene som erkebiskop Jon hadde med kongen, [enke]dronningen og deres rådgivere den sommeren kong Eirik [Magnusson] var blitt kronet, og der disse ble oppfordret om å kalle tilbake visse nye lover som var gitt til skade for kirken og mot komposisjonen, slik det var lovet før kroningen. Erkebiskopen viste til den straff de utsatte seg for som påførte kirken og kirkens eiendommer ulovlige skatter, plager og uvante tyngsler, men de forsvarte disse urettene heller enn å rette på dem. Heller ikke gikk de med på å utsette lovenes virkekraft til kongen ble eldre og kunne ordne dette på bedre vis, eller å legge saken frem for paven til endelig avgjørelse. Derimot bad de om å få en avskrift av de statuttene som var gitt på provinsialkonsilet, noe de fikk i biskop Narves nærvær.
Vitnebrev fra domkapitlet i Nidaros, abbedene Tore av Tautra og Håkon av Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter. Med to klosterbrødre fra hvert av de tre klostrene har de etter innkalling fra erkebiskopen møtt i hans auditorium sammen med magister Peter, dominikaneren Boecius og prestene i Nidaros, og der avgitt følgende erklæring - bygget på samtaler med de eldste og beste menn - om kirkens stilling i Trondheimen: Det var velkjent for alle at kirkens gods og eiendommer fra uminnelige tider og til dette år hadde vært fri og immun for avgifter, skatter og andre bører, og at leilendingene på kirkegodset aldri hadde hatt noen plikter overfor kongen eller andre, bortsett fra den årlige landskylden til jordherren. Beseglet av domkapitlet i Nidaros, abbedene av Tautra og Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter, konventet til dominikanerne ved Petrus de Dacia, Gunnar, Sigvard og Boecius; konventet i Nidarholm ved munkene Gyrd og Arne; konventet i Elgeseter ved de regulære kannikene Bård og Sigvard, og endelig av prestene i Nidaros. Disse var til stede: Halle, prest ved Klemenskirken i Oslo og klerken Hugo, utsendinger fra biskop Andres i Oslo, sakristanen Karus, magister Torgeir, prest ved Korskirken, Tord, prest ved Olavskirken, Erlend, prest ved Andreaskirken, herr Arne seneskalk, prest ved Mariakirken, Vigfus, prest ved Klemenskirken, Lodin, prest ved Allehelgenskirken, Johannes Ovidius, prest ved Alstadhaug kirke, Øyvind, vikar ved Mariakirken, Erlend, prest ved Mikaelskirken, Øyvind, prest ved Martinskapellet, Sigvard fra fattighospitalet, Reinald, vikar ved Olavskirken, Åsgeir, vikar ved Allehelgenskirken, Sigvard Digre, Skjegge, Eirik Bast, Johannes Opplending, Torfinn Kvorre, Einar Kinn, Ivar Katrinakoll, alle vikarer ved domkirken og Simon Hjake, Erlend Lande, Torfinn Disa, Andres Kjøpmann og Eindride Kepe, som ble ordinert til prester den 8. mars.
Kunngjøring fra erkebiskop J[ørund] av Nidaros: Han har fåfengt sendt stevning til Bjarne [Erlingsson] i Giske for at denne skulle svare for forbrytelser gjort mot den hellige kirken, nemlig tilbakekalling av myntbrevet, minking av tienden fra Hålogaland og andre gjerninger. Erkebiskopen har derfor i nærvær av biskopene Jørund av Holar og Arne av Skålholt, kannikene i Nidaros, prioren Lodin fra klosteret til dominikanerne og mange andre lærde menn tatt opp vitnemål under ed i sin målstue fra sira Sigvat, sira Erlend, sira Audun kannik, bror Arne i Nidarholm og Gunnar prest på Melhus om Bjarnes forbrytelser mot kirken. De vitnet at Bjarne kalte tilbake myntbrevet den dagen erkebiskopen dro fra Bergen, og derfor ble ekskommunisert av erkebiskopen, at han på Brudberget erklærte Våganboka ugyldig og sa at kongen ikke ville ha flere lovbøker i landet enn en, og at bare kristenretten fra erkebiskop Sigurds og kong Håkons dager skulle gjelde. Videre at han samme sted forbød nye tiender, særlig båttiende, kuleietiende og også at domkirken tapte disse tiender i 5 år fremover. Bjarne forbød også Gudmund å betale seltiende av leie for Sørvær av 90 sel, og bestemte at skreitienden skulle betales med fradrag av utgiftene. Dessuten fastsatte han at kongens lagmann skulle dømme i kristenrettssaker, at ingen skulle holdes i forvaring, og at det ikke skulle være proster der. Han bestemte at sira Sigvat skulle betale bot til Gudbrand og til en kone, og erstatte en brynje til Arne på Ånstad. Sira Audun på Trondenes ble også ilagt bot, og fikk påbud om å betale tilbake innkrevde bøter for hor. Endelig bestemte Bjarne at ingen bonde skulle gi kirken salt og voks til barnedåp.
Vitnebrev fra Jon Nikolasson Birkebein om de rettigheter domkapitlet hadde i erkebiskop Jons tid: Det blir gitt detaljert oversikt over de inntekter og rettigheter av ulikt slag kannikene har hatt. De fikk av erkebiskop Jon halve Olavskirken i Nidaros og tienden og inntektene av Margaretakirken på Mære. Like til Jørund ble erkebiskop hadde hver kannik årlig fått 1 mark rent sølv fra hovedalteret i domkirken, og et talent voks og andre vanlige utdelinger på årsdagene for erkebiskopene og en del konger. Videre spesifiserer brevet en rekke embetshandlinger der det var vanlig at erkebiskopen innhentet råd og samtykke fra kapitlet. Beseglet av utferder.
Vitnebrev fra Nikolas i Huseby, Viljalm i Torget og Eiliv lagmann: På vegne av kannikene i Nidaros oppsøkte de tre erkebiskop [Jørund] den 4. juni og sa fra om at kannikene ikke hadde kunnet møte ham på Hålogaland til forliksdrøfting, men at de nå fant det rimelig at erkebiskopen ordnet prebender og ledige embeter etter drøftinger med dem eller deres ombudsmenn sira Jon eller sira Åskjell. Erkebiskopen svarte at dette nå var for sent, da han om våren hadde ordnet disse sakene med kapitlets ombudsmann sira Helge, og at han etter Helges død hadde stevnet til seg den nye ombudsmannen med 15 dagers frist. Til dette ble svart at erkebiskopens ombudsmenn hadde satt fristen til 11. juni i Vågan, og at kannikene nå ville ordne opp i alt utestående. Det ble så avtalt et møte 5. juni mellom erkebiskopen og kannikene sira Erlend [Styrkårsson], magister Oblaud [Vegardsson], sira Audun [Torbergsson], sira Jon [Elg] og sira Åskjell [Kolbeinsson], foruten de tre brevutferderne. Sira Åskjell ble foreslått som ombudsmann for kannikene, og erkebiskopen godkjente til slutt dette. Men han nektet å heve ekskommunikasjonen over kannikene, og den boten på 1000 mark som de var idømt for ikke å ha møtt etter stevningen. Kannikene opplyste at de hadde appellert til paven i saken. Beseglet av utferderne.
Brev fra Olav ved Olavskirken, Arne ved Korskirken, Ogmund ved Klemenskirken, Erlend ved Andreaskirken, Tore ved Mariakirken, Eindride ved Hospitalet, Øystein ved Gregorskirken, Peter ved Martinskirken og Torfinn ved Mikaelskirken, alle prester i Nidaros by, til Jon Elg, kannik i Nidaros og oppnevnt dommer av den apostoliske stol: Refererer påbudet om ekskommunikasjon av Pål Bjert. De 9 prestene hadde vendt seg til erkebiskop Jørund i saken, og det skriftlige forbudet fra han blir referert. De har vært svært tvilrådige om hvem de skulle følge i denne vanskelige saken, både fordi de var uvitende om hva som var rett, og fordi de kunne vente fare og straff samme hva de gjorde. I denne situasjonen har de, etter sin foresattes forbud og trussel om unåde, valgt å ignorere Jon Elgs ordre, noe de ber om unnskyldning for.
Vitnebrev fra Jon Ragnvaldsson, Audun og Bård Vigleikssønner og Eiliv lagmann om forlik mellom kannikene i Nidaros og Eiliv bonde Skvadre. Forliket gjelder det testamentet Eilivs bror Markus [Dylla hadde gjort og gitt den hellige kirken, slik at av de borttestamenterte 6 spanns leie av Voll i Rennebu skal kannikene ha 2 spann i årlig landskyld. Dette skal gjelde inntil Eiliv bonde i stedet gir kannikene 2 spanns leie av Bortn i Gauldal. På vilkår av at denne avtalen blir overholdt, vil kannikene på sin side gi avkall på de forfalte 14 spanns leie etter Markus var død. Beseglet av utferderne. Vitner: Sira Magnus prest og Eiliv prest i Oppdal, Sigurd Bratt i Oppdal, Bård i Reppe, Jon Breid og Gamal.
Vitnebrev fra Bjarne prior i Elgeseter og Audun og Bård Vigleikssønner: Var til stede i erkebiskopens målstue sammen med erkebiskopen, kannikene, Eiliv lagmann, Eiliv Skvadre og mange andre gode menn, og hørte der at kong Eiriks brev om Markus [Dyllas] testamente ble lest opp. Eiliv lagmann vitnet under ed om innholdet i testamentet, og det ble lest opp to vitnemål om samme testamente. Eiliv Skvadre lovet deretter å oppfylle testamentet, og bad om å få ettergitt forfalt landskyld på i alt 48 spann. Beseglet av utferderne.
Brev fra Audun og Bård Vigleikssønner og Alv i Kroken til herr Bjarne [Erlingsson] i Bjarkøy og folket på Sunnmøre: Etter bønn fra sira Jon Elg har de lest gjennom kannikene sin kommunsok som kom i stand 1244 etter råd fra erkebiskop Sigurd og kannikene, og der det ble slått fast hva eiendommer og landskyld som hørte til de ulike prebendene. Til Hallvardskapellets prebende, som sira Jon Elg nå har, hører 2 månadsmater hver i Einstapasætr, Årskog og Valsfjorðr. Gyda, som var gift med Martin Erlingsson, vitnet at Martin gav disse eiendommene til kirken i Nidaros. Beseglet av utferderne.
Domsbrev, opplest i domkirken i Nidaros den 10. juni, fra biskop Narve av Bergen og Peter Mata, kannik i samme by, pavelig oppnevnte inkvisitorer og dommere i saken mellom erkebiskop Jørund av Nidaros og Nidaros domkapitel. Gjengir prosesskriftet fra Nidaros domkapitel. Etter at edssvorne vitner var ført i saken, og alle skriftlige og muntlige klagemål var grundig gransket, har dommerne vurdert det økonomiske tap erkebiskopen har påført kapitlet, til 276 mark gangbar mynt. Erkebiskopen blir dømt til å erstatte denne summen. Videre blir han dømt til å levere tilbake kapitlets segl og privilegiebrev, og til å erstatte de frarøvede offerpengene og sjelemessegavene. Kapitlet får bekreftet sin medråderett ved tilsetting og avsetting av kirkelige tjenestemenn og ved bortgiving av beneficier, og den jurisdiksjonsrett det har i erkebiskopens fravær og nærvær. Erkebiskopen blir også pålagt å respektere kapitlets medråderett ved tilsetting og avsetting av biskoper, abbeder og abbedisser i kirkeprovinsen. Mære kirke skal erkebiskopen gi tilbake til kapitlet, og kannikene har rett til underhold i erkebispegården i julen, påsken og på andre festdager. Dersom erkebiskopen ikke oppfyller dommen innen 8. september, er han falt i interdikt, og gjør han det ikke innen 29. september, blir han ekskommunisert. I så fall skal alle prester i Nidaros by og bispedømme kunngjøre ekskommunikasjonen når det blir krevd av kapitlet. Vitner: A[rne], abbed i Nidarholm, Nikolas og Fredrik, kanniker i Bergen, og mange andre geistlige og lekfolk. Beseglet av utferderne.
Vitnebrev fra Jon Koll og Peter Bothildsson: Var til stede på biskopens brygge [i Stavanger] da biskop [Arnes] menn kom dit med den veden kannikene hadde kjøpt hos Sigmund på Helle. Hertug Håkons vernebrev for kannikene ble lest opp, og deretter lyste Jon Koll, herr Basse [Guttormssons] ombudsmann, brevbrudd over de som fraktet veden til biskopsgården, og stevnet dem til å møte for hertugen innen en måned. Tross dette lot magister Steine veden frakte dit. Beseglet av utferderne. Vitner: Torgils på Rage, Torgils Auklend, Torgaut Mandag og mange andre menn.
Kunngjøring fra landdekanen (decanus christianitatis) i Brugge i bispedømmet Tournai: 30. juli ble Jon Elg, som hevdet at han var kannik og prokurator for Nidaros domkapitel og på vei til kurien i anledning saken mellom erkebiskopen og kapitelet i Nidaros, etter initiativ av erkebiskop Jørund arrestert på åpen gate i Brugge, uten lovlig stevning eller formaning og uten å være funnet skyldig i noen forbrytelse. Dagen etter ble han løslatt mot kausjon, og tredje dag gikk han til erkebiskopens hus for å be om forklaring i nærvær av prosten ved Mariakirken i Brugge, men erkebiskopen nektet å ta imot ham. Etter instruks fra offisialen i Tournai, foranlediget av erkebiskop Jørund, stevnet så landdekanen Jon Elg til seg hos erkebiskopen for å svare på anklagene. Erkebiskopen anklaget da Jon for der i bispedømmet å ha stjålet noe av hans gods og var rede til å bevise sine påstander. Jon nektet seg skyldig. Landdekanen stevnet så erkebiskopen til å bevise sine påstander og føre saken videre 11. aug. Erkebiskopen møtte imidlertid ikke, men prøvde å gripe Jon og føre ham med seg på skipet sitt. Deretter reiste han til Norge uten at saken var avsluttet. Beseglet av utstederen.
Domsbrev fra abbed Arne i Nidarholm, pavelig oppnevnt dommer i saken mellom kannikene i Nidaros på den ene siden og Øystein på Lein og Bergljot på Bulung på den andre om Mære kirke: Har stevnet begge parter i saken til 10. juni, men Øystein og Bergljot møtte ikke før 19. juni. Øystein innrømmet da under ed at han visste at kannikene hadde eid kirken siden erkebiskop Jons tid. De hadde gitt ham ombud over den, og han hadde innkrevd tiende for dem i tre år, to år til kommunet, det tredje året til kirken. Nikolas, som da var prest på Mære, vitnet også under ed at kannikene hadde eid kirken, vært i uforstyrret besittelse av den og tatt tiende av den i tre år. Kannikene la også fram erkebiskop Jons gavebrev, vitnebrev fra to forhenværende kanniker og domsbrev fra biskop Narve av Bergen og sira Peter Mata. På grunnlag av dette og i samråd med de viseste menn, tildømmer derfor Arne kannikene Mære kirke. Beseglet av utstederen.
Kunngjøring fra abbed Arne i Nidarholm, pavelig oppnevnt dommer i saken mellom kannikene i Nidaros og herr Viljalm i Torget om Haug kirke: Har kalt partene til seg og tatt opp vitneprov i saken fra Pål Kvit, prest, og Jon, bonde i Fæby. Begge vitnet at kannikene hadde eid kirken og styrt over den og dens gods helt siden biskop Håkons gave og pavens stadfestelse av den, bortsett fra veitsle til erkebiskopen når han var på visitas. Med erkebiskopens samtykke ga de en del av inntekten til vikaren ved kirken. Av dette sørget han for veitsle og utstyr til gudstjenesten ( lysti kirkiuna), tjærebredde kirken og vedlikeholdt husene. Denne ordningen ble opprettholdt under erkebiskop Jon og varte ved helt til den nåværende erkebiskop [Jørund] hindret den. Beseglet av utstederen og av vitnene herr Nikolas i Huseby, herr Audun Vigleiksson og Eiliv lagmann.
Kunngjøring fra abbed Arne i Nidarholm, pavelig oppnevnt dommer i saken mellom kannikene i Nidaros og herr Viljalm i Torget om Haug kirke: Har kalt partene til seg og tatt opp vitneprov i saken fra Pål Kvit, prest, og Jon, bonde i Fæby. Begge vitnet at kannikene hadde eid kirken og styrt over den og dens gods helt siden biskop Håkons gave og pavens stadfestelse av den, bortsett fra veitsle til erkebiskopen når han var på visitas. Med erkebiskopens samtykke ga de en del av inntekten til vikaren ved kirken. Av dette sørget han for veitsle og utstyr til gudstjenesten ( lysti kirkiuna), tjærebredde kirken og vedlikeholdt husene. Denne ordningen ble opprettholdt under erkebiskop Jon og varte ved helt til den nåværende erkebiskop [Jørund] hindret den. Beseglet av utstederen og av vitnene herr Nikolas i Huseby, herr Audun Vigleiksson og Eiliv lagmann.
Provsbrev fra abbed Kristian av Tautra: Har etter oppfordring fra abbed Arne i Nidarholm tatt opp vitneprov om den vold han ble utsatt for fra Ingjald, kannik i Hamar, Audun prest Joka, lekmannen Sigvat Prestesønn og deres medsammensvorne. Vitnene, som ble eksaminert hver for seg under ed, fortalte at da abbeden søndag 29. okt ba i koret foran høyalteret i domkirken, lot de sammensvorne dørene til koret stenge, overfalt abbeden, forsøkte å tvinge ham til å lese opp et brev han hadde i hånden og anklaget ham for at han hadde ekskommunisert dem.
Vidisse utstedt og beseglet av biskopene Narve av Bergen, Øyvind av Oslo og Torstein av Hamar: Domsbrev i saken mellom erkebiskop Jørund på den ene siden og Nidaros domkapitel og kanniken Jon Elg på den andre, utstedt av magister Beltram fra Milano, archipresbyter decumanorum, pavelig kapellan og dommer og oppnevnt dommer i saken: Gjør rede for stridsspørsmålene i saken, kapitlets appeller og sin egen oppnevning som dommer. Da han hadde fått dette oppdraget, stevnet han erkebiskopen i alt 4 ganger med tilstrekkelig mellomrom. Først etter at fristen var gått ut og saken til tross for erkebiskopens fravær var tatt opp til behandling, møtte Torstein, kannik i Hamar, fram med erkebiskopens fullmakt. Da saken så ble gjenopptatt etter den rettsferien paven hadde påbudt, la kapitlets og Jon Elgs fullmektig, magister Fredrik av St Severinus, fram sitt prosesskrift, og overleverte det til magister Andreas de Piperno, som var oppnevnt til fullmektig av Torstein. Andreas kom imidlertid ikke med noe svar, heller ikke møtte han fram da saken skulle prosederes eller da bevisene skulle framlegges. Fredrik la derimot fram en rekke bevis og dokumenter og førte vitner på at seglene på noen av disse var autentiske. Saken ble deretter tatt opp til doms, fremdeles i Andreas' fravær, og kapitlet og Jon Elg fikk medhold på alle punkter ifølge sitt prosesskrift. Andreas og gjennom ham erkebiskopen ble dessuten idømt saksomkostninger, som skal fastsettes seinere. Beseglet av utstederen. Skrevet og signert av Petrus de Bucclano, pavelig notar og magister Beltrams skriver.
Vidisse utstedt av Bergen domkapitel, offisialen og fransiskanernes konvent og gardian, etter anmodning av Audun Sørkvesson, Arne Ramscarus og Arne Nikolasson, kanniker i Nidaros: Domsbrev i saken mellom erkebiskop Jørund på den ene siden og Nidaros domkapitel og kanniken Jon Elg på den andre, utstedt av magister Beltram fra Milano, archipresbyter decumanorum, pavelig kapellan og dommer og oppnevnt dommer i saken: Gjør rede for stridsspørsmålene i saken, kapitlets appeller og sin egen oppnevning som dommer. Da han hadde fått dette oppdraget, stevnet han erkebiskopen i alt 4 ganger med tilstrekkelig mellomrom. Først etter at fristen var gått ut og saken til tross for erkebiskopens fravær var tatt opp til behandling, møtte Torstein, kannik i Hamar, fram med erkebiskopens fullmakt. Da saken så ble gjenopptatt etter den rettsferien paven hadde påbudt, la kapitlets og Jon Elgs fullmektig, magister Fredrik av St Severinus, fram sitt prosesskrift, og overleverte det til magister Andreas de Piperno, som var oppnevnt til fullmektig av Torstein. Andreas kom imidlertid ikke med noe svar, heller ikke møtte han fram da saken skulle prosederes eller da bevisene skulle framlegges. Fredrik la derimot fram en rekke bevis og dokumenter og førte vitner på at seglene på noen av disse var autentiske. Saken ble deretter tatt opp til doms, fremdeles i Andreas' fravær, og kapitlet og Jon Elg fikk medhold på alle punkter ifølge sitt prosesskrift. Andreas og gjennom ham erkebiskopen ble dessuten idømt saksomkostninger, som skal fastsettes seinere. Beseglet av utstederen. Skrevet og signert av Petrus de Bucclano, pavelig notar og magister Beltrams skriver.
Proventkontrakt mellom hustru Gyrid [Andresdatter] i Åkvik og kannikene i Nidaros: Som betaling for provent skal kannikene ha 18 spanns leie, fritt og med full eiendomsrett, 9 av 16 spann i Torjul, 7 spann i Drifasætre i Boarfirdi, hele den ene gården, og 2 spann i Gaupset i Barknafirdi. Hvis det viser seg å være heftelser på noe av dette, skal kannikene ha av andre av hennes eiendommer. Hun skal selv skaffe dyne og benkeklær, som kommunet skal arve etter henne. Til gjengjeld skal kannikene skaffe henne sovestue eller loft og ett spann byggmel og 2 pund smør til hennes tjenestekone. Derimot skal hun selv betale begravelse og sjelegave. Kontrakten ble inngått mellom sira Erlend [Styrkårsson] på vegne av kannikene og Gyrid og hennes ombudsmann Gudbrand Bonde i Glaerstofo, under forsete av herr Audun Vigleiksson og i nærvær av de kannikene som var hjemme: sira Styrkår, sira Erlend, sira Audun Sørkvesson, sira Arne Rams, sira Audun Torbergsson, sira Kåre, sira Arne Mestersson, sira Eiliv Arnesson og sira Peter franseis, videre av herr Bård Vigleiksson, herr Arne Båt, herr Tore Harv, Eindride, prest ved Hospitalet, Kolbjørn, prest i Nærøy, Jon, prest i Alstadhaug, Sigurd prest Digre, Isak prest, Hemming Unge, Tore på Borre, Olve ( Aulfi) Lauk, Skjegge klerk og Gudmund Bleik. Gyrid hadde nå igjen følgende eiendommer: 2 1/2 spann i Strupstad, 2 1/2 spann i Fløystad, 2 spann i Halsa, 1 1/2 spann i Hønsvik og 2 spann smør i Gaupset, til sammen 10 1/2 spann. Dessuten hadde hun for 11 mark gull i løsøre og handelsvarer. Dette ble regnet opp i nærvær av de ovennevnte vitnene. Beseglet av kannikene med kapitelseglet, herr Audun og herr Bård Vigleikssønner, herr Arne Båt, herr Tore Harv og Gudbrand Bonde, Gyrids ombudsmann.
Proventkontrakt mellom hustru Gyrid [Andresdatter] i Åkvik og kannikene i Nidaros: Som betaling for provent skal kannikene ha 18 spanns leie, fritt og med full eiendomsrett, 9 av 16 spann i Torjul, 7 spann i Drifasætre i Boarfirdi, hele den ene gården, og 2 spann i Gaupset i Barknafirdi. Hvis det viser seg å være heftelser på noe av dette, skal kannikene ha av andre av hennes eiendommer. Hun skal selv skaffe dyne og benkeklær, som kommunet skal arve etter henne. Til gjengjeld skal kannikene skaffe henne sovestue eller loft og ett spann byggmel og 2 pund smør til hennes tjenestekone. Derimot skal hun selv betale begravelse og sjelegave. Kontrakten ble inngått mellom sira Erlend [Styrkårsson] på vegne av kannikene og Gyrid og hennes ombudsmann Gudbrand Bonde i Glaerstofo, under forsete av herr Audun Vigleiksson og i nærvær av de kannikene som var hjemme: sira Styrkår, sira Erlend, sira Audun Sørkvesson, sira Arne Rams, sira Audun Torbergsson, sira Kåre, sira Arne Mestersson, sira Eiliv Arnesson og sira Peter franseis, videre av herr Bård Vigleiksson, herr Arne Båt, herr Tore Harv, Eindride, prest ved Hospitalet, Kolbjørn, prest i Nærøy, Jon, prest i Alstadhaug, Sigurd prest Digre, Isak prest, Hemming Unge, Tore på Borre, Olve ( Aulfi) Lauk, Skjegge klerk og Gudmund Bleik. Gyrid hadde nå igjen følgende eiendommer: 2 1/2 spann i Strupstad, 2 1/2 spann i Fløystad, 2 spann i Halsa, 1 1/2 spann i Hønsvik og 2 spann smør i Gaupset, til sammen 10 1/2 spann. Dessuten hadde hun for 11 mark gull i løsøre og handelsvarer. Dette ble regnet opp i nærvær av de ovennevnte vitnene. Beseglet av kannikene med kapitelseglet, herr Audun og herr Bård Vigleikssønner, herr Arne Båt, herr Tore Harv og Gudbrand Bonde, Gyrids ombudsmann.
Kunngjøring fra biskop Narve av Bergen og offisialen og domkapitlet i Bergen: Ifølge mandat fra Everhard, dekan i Uppsala og pavelig oppnevnt domseksekutor og etter anmodning fra Nidaros domkapitel, erklærer utstederne kanniken Jon Gudmundsson Elg for gjeninnsatt i sitt embete med alle dets rettigheter og kapitlet for gjeninnsatt i alle de rettigheter og inntekter det hadde på tidspunktet for appellen og for berettiget til de idømte saksomkostninger. Erkebiskopen og alle andre som har satt seg i besittelse av det som tilkommer Jon og kapitlet, får påbud om å levere det tilbake innen den frist Everhard har fastsatt. Får utstederne melding om at dette ikke er skjedd, vil de i samsvar med mandatet forfølge saken videre. Everhards mandat er videre samme dag opplest på folkespråket i alle bispedømmets kirker, samtidig som det ble kunngjort at Jon Elg og kapitlet ikke på noen måte er suspendert eller ekskommunisert, men er kirkens lydige sønner. I domkirken ble dette lest opp av utstederne selv i nærvær av en stor folkemengde. Utstedt i nærvær av fransiskanerne bror Peter lektor og bror Olav, og bror Arne og bror Hjalm fra dominikanernes hus i Bergen. Beseglet av utstederne.
Vitnebrev fra Bård Vigleiksson: Var til stede da svogeren Andres Kutse ga ett spann i Åndal i Barknafirdi til Kristkirken i Nidaros og ett spann av samme gård til sjelealter. Beseglet av utstederen
Kunngjøring fra abbedene Kristian av Tautra og Arne av Nidarholm og deres priorer: Ifølge pavens påbud skal kannikene i Nidaros fritt ha sine eiendommer, kirker og annet gods som de er tildømt ved kurien med pavelig stadfestelse. Utstederne innsetter dem derfor i Olavskirken, Stein kirke på Byneset og Mikaelskirken med full eiendomsrett og besittelse og forbyr, på vegne av Gud og paven, biskopene av Oslo og Hamar og dekanen i Uppsala, å hindre dem i dette, å frata dem Olavshjelp ( Olavs stoda), offer, landskyld eller tiende eller å betale til andre enn dem eller på noen måte å forgripe seg på det som ligger til disse kirkene. Den som gjør seg skyldig i dette, faller ved selve gjerningen i Guds og pavens ekskommunikasjon.
Kunngjøring fra Audun Vigleiksson og Hallstein Torleivsson: Viser til påbud fra kong Håkon om at kannikene i Nidaros fritt skal ha tiender og inntekter av Haugs kirke i Verdal og til sin egen dom etter kongens instruks om at de skal ha tilbake det som var fratatt dem våren før. Dette har Aslak på Lyng og andre som har fulgt ham ikke respektert, men tvert imot fortsatt sin framferd mot kannikene og tatt fra dem alt deres gods der [i Verdal?]. Utstederne har derfor gitt syslemannen, herr Tore, fullt ombud til å kreve igjen tiende og landskyld som er fratatt kannikene. De som ikke vil bøye seg for dette, gjøres herved utlege, og Tore skal lyse utlegd over dem og legge alt deres gods under kongen. Beseglet av utstederne.
Domsbrev fra Bjarne Erlingsson i Bjarkøy, Erling Åmundesson, Snare Aslaksson og Hallstein Torleivsson: Ifølge vitneprov fra Torstein bonde Årmannssønn og Harald og avtale inngått med Hallstein har Elin, Aslaks hustru, Jon i Fæby, Reidar på Sakshaug, Ottar Lang, Klemet, Aslaks bror, Eirik i Haga, Olav Hovsson, Gunnar på Bredeng, Bård på Leklem, Gunnar Sekk, Jon Kass, Aslak og Øyvind Skjate kausjonert for Aslak på Lyng for fire lester korn,som han hadde tatt fra kannikene i Nidaros sist vår. Av disse var Jon, Reidar, Bård, Klemet og Aslak møtt fram på alles vegne. Disse skal betale kannikene to mark hver her i byen, mens de som er blitt hjemme, skal betale det samme innen 7 dager etter at de er gjort kjent med dette brevet. Dette er første termin. Resten av de 40 mark og 12 øre som faller på Aslaks halvdel - 6 1/2 mark av de 48 har nemlig kannikene allerede fått - skal betales innen 1. nov, enten i sølv til kannikenes ombudsmann eller i korn eller buskap, som på betalernes omkostning og ansvar skal føres til kannikene. Den gjelden som faller på Aslak fra forrige vinter, 31 pund, skal betales slik det før er dømt. De som har kjøpt Aslaks del av tienden, skal betale kausjonistene med samme betalingsmiddel som de har betalt kannikene. Den delen av tienden som Sigurd prest tok og som er solgt til fru Rådgjerd, Gunnar Sekk og hans sønn Vegard, blir det forbudt å betale til noen andre enn kannikene eller deres ombudsmann. Den skal betales innen 1. nov. Selv om kongen har påbudt lekmenn å ha kirkeombud andre steder, vil han at kannikene skal ha det her, slik at kirken får det den skal, ifølge pavens og kongens brev. De som bryter disse påbud, straffes med fullt brevbrudd.
Vidisse, utstedt og beseglet av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm: Bekreftelsesbrev fra Birger, postulert erkebiskop til Nidaros, for kannikene ved domkirken i Nidaros: Etter klage fra kannikene gir han de tilbake tomten til felles gård og retten til bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros og Mikaelskirken på Stein i Nidaros bispedømme, som Sørle hadde gitt, da han opprettet felles bordhold (mensa communis) for dem, men som erkebiskop Einar med svik og makt hadde tatt fra dem.
Vidisse, utstedt og beseglet av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm: Kunngjøring fra Sørle, erkebiskop av Nidaros: Prebendene til domkirkens kanniker er utilstrekkelige og knapt verdige kapitlet ved metropolitankirken. Han oppretter derfor felles bordhold for kannikene og legger til det bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros og av Mikaelskirken på Stein, til evig tid. Nærværende og samtykkende i gaven var Ottar erkeprest, sira Bjørn, sira Sigurd, sira Kolbein, sira Tore [Terico], sira Jon, magister Håkon, sira Erlend, sira Bård, sira Peter, magister Finn, sira Pål, sira Brynjulv, sira Torkjell, sira Erlend.
Vidisse, utstedt og beseglet av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm: Kunngjøring fra Sørle, valgt erkebiskop av Nidaros: Han har stiftet et felles bordhold for Nidaros-kirken og dens kanniker, og har til dette formål tillagt dem bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros, og Peterskirken på Stein [Byneset] i Nidaros bispedømme, til evig tid.
Vidisse, utstedt og beseglet av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm: Gavebrev fra erkebiskop Jon av Nidaros for kannikene ved domkirken i Nidaros: Gir kannikene til felles bordhold Margaretakirken på Mære med alt som hører til, unntatt erkebiskopens veitslerett.
Vidisse, utstedt og beseglet av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm: Påbud fra erkebiskop Jon av Nidaros til folket i øvre halvdel av Sparbyggjafylke: For å skaffe penger til gjenreising av støpulen ved Mære kirke, skal denne kirken igjen ha halvparten av kirkeinntektene i øvre halvdel av Sparbyggjafylke, slik den tidligere hadde hatt.
Kunngjøring fra Nidaros domkapitel: Til gjengjeld for kong Håkon Magnussons velvilje mot kapitlet og særlig for de 100 mark fornt han under sitt besøk i Nidaros nylig har gitt kommunet, til evig årtidhold for ham og dronning Eufemia, forplikter kapitlet seg til å skråsette deres navn straks de hører om deres død og lese messe for dem på deres dødsdager i koret for folket etter det som er sedvane for konger og erkebiskoper som er gravlagt i Nidaroskirken. Beseglet med kapitlets segl
Proventavtale mellom herr Eindride på Gjørv og Nidaros domkapitel: Herr Eindride gir mot provent hos kapitlet gården Lein i Verdal, på 7 markebol, til kommunet. Om det hviler hefte på Lein eller den er mindre enn 7 markebol, skal kapitlet ha erstatning i Gjørv. Han ga også en bu og en loftstue med svaler og alt ytre utstyr, som han skal flytte ned til sjøen og kapitlet flytte til byen og sette opp i kommunsgården til bruk for ham i hans levetid. Endelig ga han 12 øre brent, en ridehest og en prydet bolle av valbjørk. Han skal ha med seg en tjenestesvein med samme kost som kannikenes sveiner. Begravelse og eventuelle gilder skal han bekoste selv. Hans samlede faste og løse gods uten hefte ble taksert til hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt verd 3 mark gull, våpen, drikkehorn og husutstyr verd 2 mark gull. Avtalen ble inngått mellom sira Audun på vegne av kommunet og herr Eindride. Herr Sigurd lagmann framsa betingelsene, i nærvær av alle kannikene som da var hjemme: sira Audun Sørvesson, sira Arne Rams, mester Oblaud, sira Audun Torbergsson [Raude], sira Arne Mestersson, sira Eiliv Arnesson [Korte], sira Peter Sigurdsson, sira Ivar, herr Tore Harv, Harald Bonde i Kjetilsgården, Olav Bonde på Midjo og Ivar klerk klepsedre. Beseglet av kannikene med kapitelseglet, av herr Eindride, herr Sigurd lagmann, herr Tore og Harald. Kopi til Eindride.
Gavebrev fra erkebiskop Jørund til Nidaros domkapitel: Overlater Mikaelskirken på Stein til kommunet mot at kannikene underholder ham og hans etterfølgere to dager for året når de kommer på visitas til Stein. Beseglet av utstederen.
Testament fra Arne Eindridesson, kannik i Nidaros. Vil gravlegges i Domkirken i Nidaros. Gir 2 spannsleier i Gaupset, 3 spannsleier i Vold, en bolle, en seng, et 20 alen langt veggteppe og pengegaver til erkebiskopen, domkirken, sine brødre, kannikene i Nidaros, Mariakirken, hospitalet på [Ile]vollene, Mariahospitalet, dominikanerne, Klernens-, Andreas-, Martins-, Gregorius-, Olavs-, Kors-, Mikaels-, og Allehelgens-kirkene, Huseby kirke i Øksnedalen og Ålvundeid kirke. Eksekutorer: Sira Audun, sira Eiliv, sira Peter og sira Ivar. Beseglet av utstederen.
Proventavtale mellom kannikene i Nidaros og sira Sigurd på Grjotar: Sigurd skal i sin levetid ha fri kost med mat og drikke som kannikene selv, mot 10 spanns leie i Ry i Meldalen og 11 spanns leie i Sætra/Sæter til kommunet. Videre ga han til eget utstyr et kar av brent sølv verd 12 øre og et spann verd en øre, benketepper og -puter, duk, håndkle og vaskefat, leirkar og kjele av samme kvalitet som kannikenes. Sira Audun Torbergsson [Raude] sto for kontrakten og sira Audun Sørkvesson og sira Salomon var med ved inngåelsen. Vitner: herr Sigurd Jonsson, lagmann i Trondheimen, herr Sigurd Toresson, Ottar Drumb, Jon sænska, Hedin klerk og mange andre gode menn. Beseglet av kannikene med kapitlets segl, av sira Sigurd og av de navngitte vitnene.
Proventavtale mellom kannikene i Nidaros og sira Sigurd på Grjotar: Sigurd skal i sin levetid ha fri kost med mat og drikke som kannikene selv, mot 10 spanns leie i Ry i Meldalen og 11 spanns leie i Sætra/Sæter til kommunet. Videre ga han til eget utstyr et kar av brent sølv verd 12 øre og et spann verd en øre, benketepper og -puter, duk, håndkle og vaskefat, leirkar og kjele av samme kvalitet som kannikenes. Sira Audun Torbergsson [Raude] sto for kontrakten og sira Audun Sørkvesson og sira Salomon var med ved inngåelsen. Vitner: herr Sigurd Jonsson, lagmann i Trondheimen, herr Sigurd Toresson, Ottar Drumb, Jon sænska, Hedin klerk og mange andre gode menn. Beseglet av kannikene med kapitlets segl, av sira Sigurd og av de navngitte vitnene.
Makeskiftebrev fra Nidaros domkapitel, representert ved de residerende kannikene, og sira Audun Torbergsson [Raude]: Den delen av kapitlets tomt vest mot takmønet, hvor sira Auduns prebendehus lå, skiftes mot tomter som tilhørte Auduns prebende nede ved Mariakapellet. Beseglet med kapitlets og sira Auduns segl.
Salgsbrev fra Vigleik Bårdsson for kannikene i Nidaros: Solgte fjerdedelen av søndre Jesmo, som svarer 1 pund korn og 1 pund malt i landskyld, for 20 mark som han har mottatt. Vigleik, hans kone Gyrid Jonsdatter og kanniken Arne Nikolasson avsluttet handelen med handtak mens biskop Audun av Holar, som da var i kannikenes gård i Nidaros, sa fram salgsvilkårene. Til stede var utstederens søster Ragna Bårdsdatter, Aslak Petersson og Torleiv Glåm. Beseglet av utstederen.
Salgsbrev fra abbed Grim i Nidarholm for sira Bjørn ved hospitalet på [Ile] vollene: Abbeden solgte med brødrenes samtykke mølla ved llaelven for 25 mark gode og gilde penger som han fikk utbetalt straks, uten innløsningsrett. Beseglet av utstederen.
Domsbrev fra hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter, Finn Halldorsson, prost ved Apostelkirken, Sæbjørn Helgeson, Pål Eiriksson, Bjarne Audunsson, Guttorm Kolbjørnsson lagmann, Finn Ogmundsson, Jon Bjarneson og Ivar Ogmundsson: De var samme dag i Bredestua i kongsgården i Bergen, da erkebiskop Eiliv av Nidaros krevde at herr Håkon Ogmundsson, ombudsmann for herr Ragnvald Aslakssons arvinger, skulle utlevere et "kapell" til den stuken i Nidaros domkirke hvor herr Ragnvald var gravlagt. Håkon nektet, men herr Hallvard, electus til Hamar, og sira Salomon Toraldeson, kannik i Nidaros, vitnet at de var til stede i erkebiskopens gård på Stranden i Bergen da kapellet ble gitt til stuken, og Guttorm Kolbjørnsson dømte at herr Håkon skulle utlevere det til erkebiskopen, og stuken skulle eie det. Beseglet av utstederne til vitnesbyrd om Guttorms orskurd og de andres samtykke.
Vitnebrev om provent fra Sigurd Jonsson, Olav [Hermansson], lagmann i Nidaros, og Kolbein Jonsson, herredslagmann i Trondheimen: Samme dag, i kannikenes kommunshus i Nidaros, gav Baugeid Steinarsdatter i provent til kannikene følgende jordegods på Sunnmøre: 11 mml i Kvistad, 5 1/2 i Bjørdal, 3 i Ullaland og 2 1/2 i Klepp, og dessuten et sølvkar som veier 1 mark. Til gjengjeld skal hun ha slikt kosthold som kannikene har, standsmessig likferd på deres bekostning og gravsted i Kristkirken. Tjenestekvinnen hennes skal ha kost med kannikenes sveiner så lenge Baugeid lever. Beseglet av utstederne.
Vitnebrev om provent fra Kolbein [Jonsson] 1, frostatingslagmann, Ottar prest karpe, Pål prest scala, Ivar prest på Lade, Jon bjørndaling og Sigurd stang: De var samme dag til stede i kannikenes kommunstue i Nidaros, da Ragnhild husfrue i Skjolgen kjøpte bordhold og evig kost for sin sønn Bård hos kannikene, der han først skal gå i skole i seks vintre. Hun gav til kommunet 22 spannsleier jord som følger: 2 mb i Lund i Vigmund [= Egge herred], 12 øb i Holmvik i Beitstad, 7 sp i Golvåkran i Oppdal, 2 sp i Haugem i Orkdal, 1 sp i Svelstad i Orkdal og 2 sp i Honstad i Surnadalen, foruten et stettekar på 3 mark 1 øre. For jorden stilles sikkerhet i Honstad 2 eller i Ragnhilds øvrige jordegods. Beseglet av utstederne.
Fullmaktsbrev fra domkapitlet i Nidaros for sira Bård på Ranem, rettet til alle menn i Overhalla i Namdalen: Kunngjør, under henvisning til testamentet for Brynhild på Ylfuini der han for sin sjel gir Vik i Overhalla til domkapitlet i Nidaros. Domkapitlet har gitt sira Bård fullt ombud for Vik. Beseglet med domkapitlets segl.
Vitnebrev om salg fra Jon Eiriksson og Bård Einarsson, kanniker i Nidaros, Jon prest stålpigg, og Reinald: De var samme dag på Kristkirkegården i Nidaros, da sira Gløder Tordsson, kannik i Nidaros, på erkebiskop Eilivs vegne kjøpte av Håkon Jonsson 3 1/2 heldeland i Lågsand 1 (landskyld 10 1/2 skjepper korn) til domkirken/erkestolen i Nidaros [ stað hins hælga Olafs konongs] for 6 spann smør, 100 [alen] vadmel, 2 3 pund korn, 2 pund byggmel og 3 øre penger. Håkon stilte sitt øvrige gods til sikkerhet for jorden. Om konen hans ikke vil godkjenne handelen, skal kjøpesummen betales tilbake. Beseglet av utstederne.