Tord Ormsson, kannik i Stavanger, Gunvad Gunnarsson, Roald Torgilsson, Jon Sigurdsson og Gisle Sveinsson, lagrettemenn, kunngjør at de var på Høyland i Tunheim sogn, oppnevnt av herr Hallstein Gunnarsson på den ene siden, og Knorr Kalsson på den andre, i en sak om en ødejord Homsland i Gjesdal sogn og Klepp skipreide. Herr Hallstein ville øke landskylden på ødejorden mer enn det som var rett, og de dømte at landskylden skulle være som før: 2 engelsker årlig til prestebolet. Beseglet av utferderne.

Pålegg fra kong Magnus [Eriksson] til [mennene i Oslo bispedømme?]. Biskop Salomon av Oslo har klaget over at folk ikke betaler tiende, under påskudd av at de ikke har folk nok til å treske. Men en ser ikke annet enn at korn stadig treskes og føres til byen til salg, og dessuten drikkes det mer enn før, så tienden blir unnlatt og jorden blir liggende udyrket. Tienden skal nå betales innen ti dager etter at en har hørt brevet opplest i kirke eller på tinge. Unnlatelse fører til 3 marks bot i brevbrudd, foruten bot til kirken etter dom av seks mann, som sysselmannen skal oppnevne. Beseglet av herr Orm Øysteinsson, drottsete.

Privilegiestadfesting for Mariakirken i Oslo, utf av kong Håkon [VI Magnusson]: Til heder for Gud, hans mor Maria og alle helgener, og til sjelehjelp for sin mor, seg selv og alle forfedrene sine, stadfester han med råd og samtykke fra sin far alt det hans forfedre og han selv har gitt av gods, sysler, privilegier og frelse til Mariakirken og til prosten, kannikene og klerkene der med tjenestemenn og eiendeler. Stadfestingen gjelder alle de punkter som [privilegie]brevene deres inneholder, ikke minst leidangen og syslen på Follo. Den skal gjelde for heile hans levetid, slik at nye stadfestingsbrev ikke behøves. Den som krenker privilegiene, skal få hard medfart av kongen og i tillegg svare han 13 mark 8 ørtuger i brevbrudd. Beseglet i kongens nærvær.

Gavebrev mot kirkelige tjenester utst av Håkon VI Magnusson konge i Norge og Sverige: Til sjelehjelp og bønnehold for sin mor fru Blanche, sin bror kong Erik Magnusson og seg selv har han avhendet til Mariaalteret i nordre sideskipet i Mariakirken, sitt kapell i Oslo, kongedømmets eiendom i Fjell i Røyse på Ringerike på de vilkår at den som til enhver tid innehar alteret, skal holde en daglig messe ved det og gudstjeneste med påkalling av Gud. Kong Håkon lover avslutningsvis at godsvederlaget aldri skal kalles tilbake av ham eller hans etterkommere. Beseglet av utst og medbeseglet av Hallvard [Bjørnsson] biskop i Oslo og herr Ogmund Finnsson, kongens drottsete i Norge.

Testamente for Ragndid Knutsdotter, kunngjort av biskop Øyvind av Oslo: Da Ragndid ble opptatt som søster i bispegården i Oslo, ga hun til St. Hallvard og biskopen i Oslo til evig odel parter i gårdene Alm i Brandbu på Hadeland, Kvalby, Kjølen i Solør og Haga på Romerike. For dette skal hun av biskopen ha underhold for seg og sin tjenestekar. De skal ha av den beste maten, og dertil mungåt og øl. Vitner: Kannikene sira Geirlaug, sira Rolv, sira Heirmin, sira Styrkår, sira Torkjell, sira Arne; lekmennene Rolv Lang i Olbjørngård, Tore Teiande, Øystein Arnesson, Erlend Egilsson og mange andre gode menn. Beseglet av biskopen.

Vitnebrev fra biskop Helge i Oslo, Ossur Jonsson og Pål lagmann: Var til stede da fru Jartrud kjøpte årtidhold for seg og sin avdøde mann herr Guttorm Gydasson hos kannikene i Oslo. Hun betalte for dette 3 hefseldebol i det ene og 1 1/2 hefseldebol og 1/2 pundsleie malt i den andre bruket på Riodokkli i Sørum sogn på Romerike. Til gjengjeld forplikter kannikene seg til nærmere spesifiserte ytelser i form av messe, tidebønner, bespisning av fattige og brenning av lys. Beseglet av utstederne og Pål Eiriksson, fru Jartruds ombudsmann.

Domsbrev fra Bjørn Å[mundeson], Øystein Arneson, Olav Ivarsson, Pål Einarsson, lagmann i Oslo, Pål Sigurdsson, Gudbrand mylsan og Ragnvald i Kyrningen: De var samme dag i gården til herr Ivar [Olavsson], prost i Mariakirken, oppnevnt til dom for å skaffe herr Ivar rett av de menn som på vegne av munkene på Hovedøya tok fra ham 30 sperrer som han hadde latt hugge og føre til stranden. Munkene på sin side hadde ikke krevd dom. Dagen før hadde utstederne hørt to menn vitne at abbed Jon i Hovedøya var blitt bedt om å møte med herr Ivar enten for Oslo-bispen eller hans offisial, eller for lagmannen i Oslo. Abbeden innrømmet å ha tatt tømmeret, og hevdet at det var hans. Da abbeden overhodet ikke ville møte herr Ivar for retten, stevnet Arnulv på Eidsberg (herr Ivars ombudsmann i saken) abbeden eller hans ombudsmann til Pål lagmann i Oslo, for å svare lov og dom for kongens råd og ham. Brevutstederne tildømte da herr Ivar 4 mark av hver av de skyldige; av dette skal hver betale 2 mark i bauggildt fe 29 juni, og de 2 andre til 11 november. Abbeden ble dømt til å la sperrene føre tilbake dit han tok dem, eller til herr Ivars gård, innen påskedag [19 april]. Beseglet av utstederne.

Skipan fra kong Magnus [Eriksson]: Domkapitlet i Nidaros har klaget over at folk som sitter i kirkeombud har krevd opp prostebøter [ profastdœme] og andre kirkelige inntekter etter erkebiskop Eilivs død uten fullmakt fra kapitlet. Dette forbys herved, og ulovlig innkrevde penger skal avleveres der innen en måned, under trussel om brevbruddsbot og kirkestraff i tillegg. Herr Pål Bårdsson beseglet. Pål klerk skrev.

Mandat fra pave Bonifacius [VIII] til abbed [Arne] i Nidarholm i Nidaros bispedømme: Viser til Nidaros domkapitels klage i saken om Margaretakirken på Mære, og påbyr abbeden å kalle partene sammen, høre deres framstilling, og avgjøre saken.

Vitnebrev fra Bjørn Åmundeson, Øystein Arneson, Pål Einarsson, lagmann i Oslo, Tord [Erlingsson bonde] i Agaten, Gudbrand mylsan og Øystein Gisleson: De var i kannikegården ved Hallvardskirken i Oslo, da herr Ivar [Olavsson], prost ved Mariakirken, bad sira Mattias, Oslobiskopens offisial, stevne for seg munkene på Hovedøya til å svare rett for at de hadde tatt herr Ivars sperrer. Da sira Mattias krevde at i så fall måtte Ivar først oppgi sitt søksmål for lagmannen og den dommen som alt var felt i saken, avviste Ivar kravet og svarte at han ville søke sin rett på annet vis. Beseglet av utstederne.

Gunnar Ormsson, Torgeir Oddsson og Hallvard Kalsson, kunngjør at de var på Bø etter oppnevning fra Steinar Sveinsson og hans søsken, for å skifte etter deres far Svein Toresson. Da fikk Svein Asgautsson som var gift med deres søster, på sin sønns vegne i arv og skifte, 4 månedsmatsbol i Holmen i Bjerkreim sogn og skipreide. Beseglet av utferderne.

Vitnebrev fra Martin på Klavestad, Jon Skorreson og Gunnar Gudulvsson: De var samme dag på alment ting i Skjeberg, da kongens jordegods og lidetallet i Skjeberg tinghå ble regnet opp. Jordegodset var: 3 mb i Bø at skoran og 4 mark skyld; 2 mb at skoran i Berg, bygslet for 2 mark 6 øre; 1 mb at skoran i Holt, b f 10 øre; 18 øb at skoran i Tvete, b f 3 1/2 pund mel, foruten fossen, b f 6 pund mel; 15 penningbol at skoran i Þorderrud, b f 1/2 øre; 1 øtb at skoran i Tafsrud, b f 1/2 øre; 3 øb at skoran i Østby, b f 3 øre. Lidene i Skjeberg skipreide var: Torp, Hafslund, Børgen (2 lider), Klavestad, Navestad, Berg, Bjørnestad, Arnuidrud, Fjell, Vestgård, Sætre, Buer, Tvete, Berg, østre Vik, vestre Vik, Skjeberg, Foss (2 lider), Haga, Jale, Flatberg, Bø, Nålum, Solberg, Busgård, Erlend-Hornes, Lofts-Hornes, Gunnerstorp, Store-Dal, søndre Store-Dal, Lille-Dal, Brandstorp, Talberg (2 lider), Helluþorp, Åsrød, Olseng, Stodhul, Ørseng, Østby, Berg. Beseglet av utstederne.

Vernebrev fra pave Clemens IV for domkapitlet i Nidaros: Vernet gjelder kannikene og alt deres gods.

Kunngjøring fra kong Magnus Håkonsson til alle menn i Trøndelag: Har makeskiftet til kannikene i Nidaros det han eide i gården Vatn i Åsen, mot det markebol i gården Fiskja som Knut [Håkonsson] jarl hadde gitt dem.

Karl Torbjørnsson, Torbjørn Gunnarsson og Torkjell Gunnarsson, svorne lagrettemenn, kunngjør at de var i setstua på Vanse da Åsmund Arnfinnsson og hans søster Ingebjørg Arnfinnsdotter i ombud for sin far, vedgikk å ha solgt 4,5 månedsmatsleie og 6 penningbol i Kjølleberg i Vanse kirkesogn og Helvik tinghå, til sira Andor Hallsteinsson, kannik i Stavanger og sogneprest på Lista. De vedgikk også å ha mottatt full betaling. Beseglet av utferderne.

Domsbrev fra Guttorm [Pålsson], biskop av Stavanger, Salmund Styrmersson, kannik samme sted, og Tore [Halldorsson] klerk: Kom på stevne for dem i bispegården i Stavanger 16 nov sira Torgeir Berdorsson, i sak med sin brorsønn Eirik Håvardsson, i samsvar med vedfestede brev og kongebrev. Eirik møtte ikke. Eirik hadde overtatt alt gods etter sin far, sira Håvard [Berdorsson], som om han skulle være ledet til arv etter loven. I tillegg søkte Eirik av herr Sigurd Erlendsson 8 mmb i Røyne, som herr Sigurd hadde overtatt fra Torgeirs bror sira Gudbrand [Berdorsson]. Eiriks krav kjennes maktesløse, og hele arven etter sira Håvard tilkjennes sira Torgeir, som skal ha full erstatning av Eirik for tapt landskyld, og bøter etter seks manns dom, foruten 10 mark forngild for strev og bry. Beseglet av utstederne.

Instruks fra biskop Kjetil av Stavanger til prestene Thomas i Sokndal og Sigurd: Skal ekskommunisere Torleiv Karlsson, fordi han har fratatt biskopen og domkirken i Stavanger 3 månedsmatsbol i Eikihamre. Dette har han tidligere, i nærvær av bl a lagmannen, gitt biskop Kjetil og kirken til erstatning for 2 månedsmatsbol i Frøyland, som han hadde gitt i biskop Arnes tid. Tross gjentatte formaninger og stevninger til lagmannen har Torleiv ikke villet bøye seg. Adressatene skal forkynne ekskommunikasjonen hver søndag inntil Torleiv forsoner seg med biskopen, og sende brev tilbake sammen med dette brevet når oppdraget er utført. Beseglet av utstederen.

Vitnebrev om makeskifte fra Guttorm [Pålsson], biskop av Stavanger, Bjørn Arnfinnsson ved Kors-stuken og Kleng Oddsson ved Sjelestuken, prebendarer i samme by: De var 12 des i bispegårdens målstue, ved makeskifte mellom Eindride Ivarsson, sysselmann i Bergen, og på den andre siden sira Salmund Styrmersson, rådsmann for kannikene i Stavanger, sira Ogmund Toraldeson, som ombudsmann for sira Arne Haraldsson, innehaver av Vikar prebende, og sira Arne Osmundsson, innehaver av Horve prebende: Eindride avstår 30 mml som han har i Eigersund og Tengesdal, nemlig 10 i Øygrei, 8 i Svinland, 5 i Sletteid, 1 i Kjelland og 6 i Gjeidreim, mot kannikenes 30 mmb i Aust-Agder: 15 i Lunnerød og Ginnestad i Øyestad sogn, 6 i Eigeland i Moland sogn og 9 i Tveide i Birkenes sogn. Behøves det utjevning, skal det skje etter gode menns skjønn. Beseglet av utstederne, kapitlet, Eindride, sira Ogmund og sira Arne.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av dommen 13 mars 1313. Syslemannen skal straks lyse i utlegd den som bryter dommen eller andre dommer mellom fru Ingebjørg og Aslak på Lyng. Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir Tovesson vår notar skrev.

Vitnebrev om kunngjøring av mottatt betaling, utst søndag før magnusmessedag av Gunnar Håkonsson, prest ved Vårfruealteret i Stavanger domkirke: Vedgår at han hørte Gunnhild Hallvardsdatter kunngjøre, da hun sto foran Mariakirkens dør sst, at hun selv, Torkjell [Torlaksson], hennes husbond, og sira Hallvard, hennes sønn, hadde fått full betaling for gården Skeie. Beseglet av utst.

Vitnebrev fra Jon Ragnvaldsson, Audun og Bård Vigleikssønner og Eiliv lagmann om forlik mellom kannikene i Nidaros og Eiliv bonde Skvadre. Forliket gjelder det testamentet Eilivs bror Markus [Dylla hadde gjort og gitt den hellige kirken, slik at av de borttestamenterte 6 spanns leie av Voll i Rennebu skal kannikene ha 2 spann i årlig landskyld. Dette skal gjelde inntil Eiliv bonde i stedet gir kannikene 2 spanns leie av Bortn i Gauldal. På vilkår av at denne avtalen blir overholdt, vil kannikene på sin side gi avkall på de forfalte 14 spanns leie etter Markus var død. Beseglet av utferderne. Vitner: Sira Magnus prest og Eiliv prest i Oppdal, Sigurd Bratt i Oppdal, Bård i Reppe, Jon Breid og Gamal.

Vitnebrev om provent fra Sigurd Jonsson, Olav [Hermansson], lagmann i Nidaros, og Kolbein Jonsson, herredslagmann i Trondheimen: Samme dag, i kannikenes kommunshus i Nidaros, gav Baugeid Steinarsdatter i provent til kannikene følgende jordegods på Sunnmøre: 11 mml i Kvistad, 5 1/2 i Bjørdal, 3 i Ullaland og 2 1/2 i Klepp, og dessuten et sølvkar som veier 1 mark. Til gjengjeld skal hun ha slikt kosthold som kannikene har, standsmessig likferd på deres bekostning og gravsted i Kristkirken. Tjenestekvinnen hennes skal ha kost med kannikenes sveiner så lenge Baugeid lever. Beseglet av utstederne.

Domsbrev fra Harald Nikolasson, lagmann i Trondheim: Samme dag kom på stevne for ham i Bredestua i kongsgården i Nidaros på den ene siden sira Aslak Arneson, på vegne av erkebiskop Pål [Bårdsson], og på den andre siden Vigleik på Lyng i Verdalen, i sak om den jorden som kanniken Sigurd krafs gav domkirken for gravsted til sin datter Solvor - 3 mb i Fæby. Håkon og Torstein vitnet at Vigleik var lovlig stevnet. To tidligere domsbrev ble fremlagt, som tilkjente kirken både jorden i Fæby og andre eiendommer i Verdalen. Lagmannen stadfester disse dommene og dømmer Vigleik til å betale kirken den landskylden han urettmessig har tatt inn siden sira Sigurds død. Vigleik hevder at han ikke kjenner noen tidligere dom i saken, og får av lagmannen frist til å bevise sin påstand. Greier han det ikke, skal han bøte etter 6 manns dom. Beseglet av lagmannen.

Salgsbrev fra Bård Ulvreksson: Han har mottatt av Rannveig Landzakonu 7 kyrlag i bufe og 7 såld korn verd 2 kyrlag til vederlag for 1 1/2 mmb i Bø, som Rannveig fikk. Bård eller hans arvinger skal ha rett til gjenløsning for samme pris, og forøvrig forkjøpsrett. Beseglet av utstederen og Hallvard Ogmundsson.

Vitnebrev om såttmål fra Jon [Eiriksson], biskop på Grønland, broder Olav, abbed i Holm, Balte Klemetsson og Jon Eiriksson, kanniker i Nidaros, Harald Nikolasson, fehirde samme sted, Sørkve Arneson, frostatingslagmann, Erlend Torgautsson, prest på Veklem [dvs Ørlandet prestegård], Arne Asbjørnsson, prest på Sakshaug, Olav Klemetsson og Atle Ivarsson: De var samme dag i kommunstua i kannikegården, da sira Kåre Torleivsson, kannik i Nidaros, og Astrid Eindridesdatter inngikk forlik om noe gods hun hadde krav på i gården til sin husbond Torleiv, Kåres far, og andre uoverensstemmelser: Sira Kåre skal betale Astrid 10 mark gull og 2 spannsleier jord i Vikum i Dønnes sogn på Hålogaland. Betalingen skal skje avdragsvis, i diverse varer og brent sølv, etter takst av seks rådmenn i Bergen. Såttmålet skal gjelde like godt som lagmanns orskurd. Beseglet av utstederne.

Vitnebrev om sjelegave og samtykke, utst mandag etter gregorsmesse av Nikulas Knutsson og Odd Jonsson, rådmenn i Trondheim: De var samme dag til stede i domkirken i Nidaros da hustru Brynhild Kolbeinsdatter håndtokes med korsbroren sira Olav Bjørnsson, i ombud for korsbrødrene i Nidaros, og vedgikk at hun hadde gitt 12 spannsleier i Grindal i Rennebu, med alle tilliggender, til korsbrødrekommunet i Nidaros mot bønnehold, årtidhold og skråsetting i årtideboken. Hun skal selv beholde jorda så lenge hun lever. Videre ga hun sitt samtykke til sin sønn Torgils Torgilssons gave til korsbrødrekommunet på 1/2 markebol i Stamnes i Hemne på Nordmøre. Beseglet av utst.

Erik, erkebiskop i Nidaros, utferder revers for den rest av peterspenningene fra bispedømmene Nidaros, Hólar, Skálholt og Færøyene som magister Johannes Krabbe ikke har opptatt av de 978 1/4 rhinske gylden som ble innsamlet i hans forgjenger erkebiskop Gautes tid.

Kunngjøring fra Torkjell i Kinsar[vik], sogneprest i Bergen bispedømme: I nærvær av hirdmennene lagmann Sigurd på Rande og Håkon på Reve, og grev Jakob av Halland sammen med flere andre geistlige og lekfolk, har han den 3. september i bispegården lest opp følgende brev for biskop A[rne] av Stavanger: - Domsbrev fra biskop Torstein av Hamar og abbed Bård i Hovedøy, pavelig oppnevnte dommere i saken mellom biskop Arne av Stavanger og hans domkapittel. Gjentar den avsagte dommen i tvistemålet mellom biskopen og domkapitlet. Kapitlet har nå i ett år uimotsagt hatt hånd om de rettigheter og inntekter som det ble tildømt. Dommerne gjør kjent at det fremdeles skal være slik, med forbehold om biskop Arnes rett til å prøve eiendomsretten for en kompetent domstol. Under trussel om ekskommunikasjon forbyr de biskop Arne på noe vis å krenke kapitlet og kapitlets rettigheter. Innen 1 måned skal han erstatte de avlinger han med makt har tatt fra kapitlet, og innen 29. september skal han betale tilbake de godsinntekter, offerpenger og sjelemessegaver som han med urette har tatt fra det. Den verdslige makt blir oppfordret til - dersom det skulle vise seg nødvendig - å verne kapitlet og de rettigheter dommerne har gitt det hånd om. Beseglet av utferder.

Stadfestelsesbrev fra Åsulv på Foss: Har gitt Svithunskirken i Stavanger det faren Olav eide i Rossavik på den betingelse at hans årtid skal holdes hvert år med samme høytid som da hans lik sto på kirkegulvet og som høvdingers årtid holdes. Beseglet av utstederen.

Brev fra Nidaros domkapitel til domkapitlet og abbedene i Stavanger bispedømme: Oversender kopi av mandat fra Everhard, dekan i Uppsala og eksekutor av dommen i saken mellom Nidaros domkapitel og kanniken Jon Elg på den ene siden og erkebiskop Jørund av Nidaros på den andre. Byr adressatene å respektere dette mandatet i alle deler. Beseglet med domkapitlets segl.

Stevning fra biskop Kjetil av Stavanger til abbed Eirik og munkene i Halsnøy: Viser til klage fra kannikene i Stavanger over at adressatene har lagt saken om fisket i Suldal inn under verdslig dom, til tross for lovens straff for dette når begge parter er geistlige. Biskopen forbyr derfor å fremme saken videre for verdslig domstol. Under henvisning til abbedens og brødrenes egen anmodning, stevner han dem eller deres ombudsmenn til seg i Sand 30. sept for å legge fram sine bevis og høre endelig orskurd. Hvis de ikke møter, vil biskopen likevel avsi endelig orskurd.

Nikolas Hemmingsson og Eirik Hallvardsson, kanniker i Stavanger, og Svein Olavsson, svoren lagrettemann samme sted, kunngjør at de var til stede da skjellig kvinne Ingebjørg Uspaksdotter gav sin gård Nodland i Avaldsnes sogn til herr Gunnar, biskop i Stavanger, til bønnehold for seg selv. Beseglet av utferderne.

Torkel Hallvardsson på Orre, Alv Eriksson på Orre, Einar Grimsson på Vik, Elling Ellingsson på Hå, lagrettemenn på Jæren, kunngjør at de var bedt av herr Nils Eriksson, skolemester i Stavanger, om å komme til Obrestad for å høre vitnesbyrd fra Siri Sveinsdotter som for 15 år siden hadde bodd på søre Kolnes i 6 år. Hun avla vitnesbyrd om hvilke hus på Kolnes som tilhørte skolen. Beseglet av utferderne.

Instruks fra kong Håkon [Magnusson] til Gyrd Trondsson: For å oppfylle dronning Eufemias testament skal Gyrd gi kommunet til kannikene i Mariakirken i Oslo 100 norske mark av de kongsinntektene han disponerer. Beseglet med kongens sekret. Torgeir [Tovesson] klerk skrev.

Hertuginne Ingeborg av Öland, enke etter hertug Valdemar, gir sin gård Asak til Nigellus Dunkam, med rett for han til å gi den i morgengave til sin hustru dersom han gifter seg. Men dersom han dør før hertuginnen uten hustru og barn, skal godset falle tilbake til giveren og hennes arvinger.

Vitnebrev om provent fra ...: De var samme dag i setstua til fru Margreta på Etterstad, da fru Åsa Ogmundsdatter avhendet til kannikene ved Mariakirken i Oslo sin gård Torshov i Enebakk, til gjengjeld for provent, gravsted og årtidhold. Beseglet av kapitlet og utstederen.

Privilegiebekreftelse for Mariakirken i Oslo, utf av kong Magnus [Eriksson]: Ymse menn krenker Mariakirkens privilegier; de trøster seg til at kongen [ikke så ofte kan komme] til landet for å refse dem som ikke akter brevene hans. [Nå bekrefter] kong Magnus på ny alle privilegier for Mariakirken, enten de er kjent fra [original]brev eller fra avskrifter eller fra troverdige folks vitnemål, og enten de gjelder syslene til prosten og kirken eller andre ting, særlig .... deres, "heslikneppo, œfrigatur og skylishus", i samsvar med det kong Håkon [V Magnussons] stadfestingsbrev sier om de tre tuftene som herr Havtore Jonsson gav til Mariakirken, og om retterbøter knyttet til de tuftene. Sysle og frelse med hensyn til disse og de andre tuftene sine skal Mariakirken ha ubrigdet, og kongebrev til bate for andre om sakøre og annet skal tolkes slik at de ikke minsker inntekter, friheter og privilegier for Mariakirken og hennes tjenestemenn. Paven har satt bannstraff for de som vil minke Mariakirkens rett, og de skal ha kongens fulle fiendskap. Beseglet i kongens nærvær.

Vitnebrev om stevning fra broder Øyvind, gardian i fransiskanerklostret i Oslo, Pål Einarsson, lagmann i Oslo, Gudbrand mylsan, Olav lang, Grunde ...son, Ragnvald i Kyrningen og Øystein i Karnen: De var i skrudhuset i Mariakirken i Oslo, da herr Ivar [Olavsson], prost ved Mariakirken, krevde av abbed Jon i Hovedøya den retten som var blitt ham tildømt for de 30 sperrene han var blitt fratatt, men sa seg villig til å ordne saken på rimeligste måte. Da munkene fremdeles nektet, stevnet han dem til å møte med sperrene på Akers ting 4 mai. Dersom de fortsatt holdt på sperrene, lyste han vold og ran på dem på nytt, og tok vitner på det. De tilstedeværende munkene var, foruten abbeden, brødrene Sigurd, Gunnar Sveinsson og Olav sellerer [cellerarius?]. Beseglet av utstederne.

Testament for [sira] Torstein Valdjulvsson: Frisk på sinnet, syk på legemet gir han til Mariakirken i Oslo 10 øb forn i Fletstein ved Gjelleråsen og 2 øb i Hellurudhi ved Haslum kirke, til årtidhold. 2 øb i Fuglærudhi i Lommedalen skal den presten ved kirken som lyser avlat og årtider og ber for sjelene rå for og ha landskyld av. Huset sitt gir han til den prebenden som han nå har hatt mesteparten av tiden. Beseglet av utstederen, prosten [Arne Aslaksson] og kapitlet.

Fragment av domsbrev fra Åke, kannik ved Apostelkirken i Bergen: Kannikene ved Stavanger domkapittel skal få hånd om biskopstienden av Finnøy slik de før hadde hatt, men med forbehold om eiendomsretten, som det ikke blir tatt standpunkt til. Biskop Arne skal innen en måned etter dommen betale kannikene tienden for de siste 2 år. De som til tross for dommen skader domkapitlet, blir truet med ekskommunikasjon eller interdikt.

Kvittering fra Martin i Idse og hans kone Cecilia for kannikene i Stavanger: Har mottatt full betaling for 1/2 mannsverk i Jåttå. Beseglet av utstederen.

Instruks fra kong Eirik Magnusson til herr Erlend Åmundesson og lagmennene Nikolas og Eiliv: Da kongen har tatt kannikene i Nidaros i sitt vern, påbyr han adressatene å hjelpe dem mot all urett fra lekmenn. Kansleren herr Bård Serksson beseglet, Jon klerk skrev.

Vidisse ved Harald [Nikolasson], lagmann i Trondheimen, Jon Øysteinsson og Ivar Andorsson: Utsteder og besegler transkript av domsbrev fra biskopene Hallvard av Hamar, Salomon av Oslo og Eirik av Stavanger, Ivar Ogmundsson, kongens drottsete i Norge, Bård Petersson, fehirde i Nidaros, og Olav Hermansson, lagmann samme sted: Etter at partene hadde lagt sin sak inn under dem og lovt å overholde deres dom, dømte de mellom erkebiskop Pål, representant for domkirken, og Vigleik [Aslaksson] på Lyng, angående de 3 mb som sira Sigurd krafs, kannik i Nidaros, gav domkirken for sin datter Solvors gravsted. Jorden i Fæby skal takseres, og blir gården taksert høyere, skal Vigleik ha det som er over 3 mb, men er det mindre, skal han legge til resten av sitt eget gods. Beseglet av utstederne.

Rapport fra T[orkjell, sogneprest i Kinsarvik]: Etter ordre reiste han til Høyland kirke, der han lot lese opp brevet fra dommerne. Der var ikke møtt fram noen fullmektig for biskop [Arne] av Stavanger som kunne gi forklaring i den saken biskopen hadde gående med Eirik [i Gand]. Videre opplyser han at Eirik selv spurte etter Arnbjørn [i Tjore] som skulle være ved kirken 7. sept [1299] for å eksekvere de apostoliske ordrer, men som verken møtte eller sendte unnskyldning. Presten Steinar, som med vold innehar Eiriks kirke, nektet på biskopens ordre å utlevere kirkenøklene til Torkjell. Vitner til dette var Svein, Toralv og mange andre gode menn. Bergtor og Tore avla ed på at de var til stede og hørte at sira Torstein ga Torberg Herfotsson ordre om å be biskopen sende en skikket person til kirken for å gi forklaring i prosessen. Han kom ikke inn til biskopen, som i stedet sendte en ekskommunisert prest for å hindre at nøklene ble utlevert. Denne presten hadde ikke domsbrevet mot Eirik. Svein, Torolv og Gunnar Sveinsson gjorde ed på at de ikke hadde hørt kunngjort at Eirik ble stevnet av biskop A[rne] før avsettelsen. Videre heter det at nesten alle sognefolk i Høyland vitnet om at Eirik ble fradømt embetet 21. sept [1298]. Dette er femte dagen etter eksekusjonen av de apostoliske påbud. Samme dag ble fremlagt beseglet vitnebrev om at bønn om kopi hadde blitt avvist. Kjetil, fullmektig for Stavanger domkapittel, opplyste at avsettelsen av Eirik skjedde uten kapitlets samtykke, og mot kanonisk lov, domkirkens sedvane og dommene fra de pavelig oppnevnte dommerne. Derfor er avsettelsen ugyldig. Eirik, Kjetil og flere andre hørte i Stavanger at Salomon og andre av biskopens prester sammen med lekmannen Eirik Bratt i Mariakirken i Stavanger truet Eirik [i Gand] med innskrenking av hans stilling og verdighet, fordi Eirik sammen med de andre eksekutorene utførte de apostoliske ordrer. 5 dagar etter ble denne innskrenkingen gjennomført.

Vitnebrev fra Bjørn Toreson, frostatingslagmann, lvar og Arne Andorssønner, og Ivar Bjarneson: De var til stede i erkebiskop Påls soveherberge, da erkebiskopen overgav til Trond bonde Krakeson 3 mb i Eggan i Skaun, som herr Sigurd [Jatgeirsson] Lande hadde eid, og som Håkon hjelt hadde testamentert til Nidaros kirke. Men erkebiskopen overtok fra sira Balte halve verdien av en busse, i samsvar med dom. Beseglet av utstederne.

Mandat fra erkebiskop Olav i Nidaros til biskop Sigfrid i Stavanger eller ombudsmennene hans, og til domkapitlet, alle kirkestyrere, hele klerus og folket i Stavanger bispedømme: Da erkebiskopen plikter å føre tilsyn med alle kirker i den norske kirkeprovinsen, vil han nå visitere Stavanger bispedømme. Han byr biskopen eller hans ombudsmenn og alle kirkestyrere legge alt til rette for visitasen. Han vil dra i vei omkring 1 sept. Som tegn på at de har mottatt mandatet, skal biskopen eller ombudsmennene hans sende til erkebiskopen sitt åpne brev der teksten i mandatet er tatt inn. [Bakpå:] Skal gis til biskop Sigfrid i Stavanger eller til ombudsmennene hans.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av domsbrevet om fru Ingeborg Pålsdatters rett til gården Lyng. De som bryter dommen, skal være utlege, med mindre det reises odelssøksmål. Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir Tovesson skrev.

Trond Bjørnsson, lagmann i Oslo, og Hallvard Asleivsson utferder og besegler transkript av: - Skipan fra kong Magnus [Eriksson]: Kannikene og klerkene ved Mariakirken i Oslo får rett til å stevne til Oslo, for lagmannen der, alle som de har noen anklage mot. Kannikene har dessuten rett til å kreve brevbruddsbøtene for alle krenkelser av de privilegiene som kong Håkon [V Magnusson] eller kong Magnus selv har gitt kommunet eller hver enkelt av dem. Beseglet av sira Arne Aslaksson, kongens klerk, i kongens eget nærvær.

Gaute Olavsson, prest på Askim, Esbjørn Bjørnsson, prest på Skiptvet, Eiliv Nilsson, borgermester i Oslo, Gjest Håkonsson, Esbjørn Torgautsson, Bjørn Tolvsson, Audun Gudmundsson, Torgils Toresson og Tore Olavsson, lagrettemenn, kunngjør at de var til stede på Kallerud i Spydeberg sogn da herr Eiliv spurte Håkon Anundsson om han vedgikk å være stevnet til lagstevnet i Oslo. Håkon svarte ja, og likeens om de to teigene som St. Anna-alteret og Lodin eier i Glennehagen. Herr Eiliv spurte Håkon om hvorfor han i mange år hadde hevdet hans hage fra Kallerud. Håkon krevde bevis. Andres Olavsson sa at da han bodde på søre Glenne som Håkon nå eier, da leide han den hagen av Eiliv i Kallerud som da bodde på prestebolsgården Kallerud. Herr Gaute spurte Håkon om hvorfor han hevdet en teig fra St. Anna-alteret i Domkirken. Håkon hevdet å eie begge teigene. Herr Gaute førte da et vitne som heter Anders, som sa at han leide de to teigene i Glennehagen av Anund på Åsum, Håkons far, og Anund hadde fortalt ham at den ene teigen lå til 10-øresbolet i Åsum og den andre til 6-øresbolet. Aslak Anundsson og Ingebjørg Anundsdotter, Håkons søsken, stod klare til å sverge om teigene, med Håkon forbød dem det. Søsknene ble stevnet til å gi vitnesbyrd i Oslo.

Notarialinstrument om kvittering: I biskopens kammer i biskopsgården i Stavanger erklærte den rettslærde Guido de Cruce, pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, at han har mottatt følgende: Peterspenger for de sju årene fra 1357 til nå: 50 mark 17 ørtuger avskaffet gjengs norsk mynt, 7 s 7 1/2 d sterling, 2 1/2 lybsk, 707 kalveskinn, 1079 geiteskinn, 1400 lammeskinn. Restanser av fireårstienden som pave Clemens VI påla til hjelp for pavekammeret og kong Magnus [Eriksson]: 2 gull-écus (den ene slått for keiseren og den andre for avdøde kong Filip av Frankrike), 4 s 5 d sterling, 1/2 norsk mark rent sølv i små bruddstykker, 2 norske mark avskaffet norsk mynt (etter vekt; etter tall blir det 5 ... ... 1 ørtug 11 penninger). Dette har biskop Botolv og domkapitlet i Stavanger betalt gjennom Stavangerkanniken sira Øyolv Markusson, som de hadde gitt ombud til å samle det inn. Og for dette kvitterte nå nuntien på vegne av Roma-kirken og pavekammeret alle de nevnte, og dessuten klerus i Stavanger bispedømme og alle som saken vedkommer. Men en del peterspenger er fremdeles hos ymse sogneprester, og av pavekammerets del av fireårstienden er 300 mark ennå ikke betalt. Kanniken ved Apostelkirken i Bergen, sira Ivar Bårdsson, og Bernardus Andree fra bispedømmet Nîmes var vitner. Beseglet av nuntien med embetsseglet hans. Satt opp og signert av Ludolf Yrkesleve, klerk fra Magdeburg og pavelig autorisert notar.