Vitnebrev fra Jon Ragnvaldsson, Audun og Bård Vigleikssønner og Eiliv lagmann om forlik mellom kannikene i Nidaros og Eiliv bonde Skvadre. Forliket gjelder det testamentet Eilivs bror Markus [Dylla hadde gjort og gitt den hellige kirken, slik at av de borttestamenterte 6 spanns leie av Voll i Rennebu skal kannikene ha 2 spann i årlig landskyld. Dette skal gjelde inntil Eiliv bonde i stedet gir kannikene 2 spanns leie av Bortn i Gauldal. På vilkår av at denne avtalen blir overholdt, vil kannikene på sin side gi avkall på de forfalte 14 spanns leie etter Markus var død. Beseglet av utferderne. Vitner: Sira Magnus prest og Eiliv prest i Oppdal, Sigurd Bratt i Oppdal, Bård i Reppe, Jon Breid og Gamal.

Brev fra Olav ved Olavskirken, Arne ved Korskirken, Ogmund ved Klemenskirken, Erlend ved Andreaskirken, Tore ved Mariakirken, Eindride ved Hospitalet, Øystein ved Gregorskirken, Peter ved Martinskirken og Torfinn ved Mikaelskirken, alle prester i Nidaros by, til Jon Elg, kannik i Nidaros og oppnevnt dommer av den apostoliske stol: Refererer påbudet om ekskommunikasjon av Pål Bjert. De 9 prestene hadde vendt seg til erkebiskop Jørund i saken, og det skriftlige forbudet fra han blir referert. De har vært svært tvilrådige om hvem de skulle følge i denne vanskelige saken, både fordi de var uvitende om hva som var rett, og fordi de kunne vente fare og straff samme hva de gjorde. I denne situasjonen har de, etter sin foresattes forbud og trussel om unåde, valgt å ignorere Jon Elgs ordre, noe de ber om unnskyldning for.

Vitnebrev fra Nikolas i Huseby, Viljalm i Torget og Eiliv lagmann: På vegne av kannikene i Nidaros oppsøkte de tre erkebiskop [Jørund] den 4. juni og sa fra om at kannikene ikke hadde kunnet møte ham på Hålogaland til forliksdrøfting, men at de nå fant det rimelig at erkebiskopen ordnet prebender og ledige embeter etter drøftinger med dem eller deres ombudsmenn sira Jon eller sira Åskjell. Erkebiskopen svarte at dette nå var for sent, da han om våren hadde ordnet disse sakene med kapitlets ombudsmann sira Helge, og at han etter Helges død hadde stevnet til seg den nye ombudsmannen med 15 dagers frist. Til dette ble svart at erkebiskopens ombudsmenn hadde satt fristen til 11. juni i Vågan, og at kannikene nå ville ordne opp i alt utestående. Det ble så avtalt et møte 5. juni mellom erkebiskopen og kannikene sira Erlend [Styrkårsson], magister Oblaud [Vegardsson], sira Audun [Torbergsson], sira Jon [Elg] og sira Åskjell [Kolbeinsson], foruten de tre brevutferderne. Sira Åskjell ble foreslått som ombudsmann for kannikene, og erkebiskopen godkjente til slutt dette. Men han nektet å heve ekskommunikasjonen over kannikene, og den boten på 1000 mark som de var idømt for ikke å ha møtt etter stevningen. Kannikene opplyste at de hadde appellert til paven i saken. Beseglet av utferderne.

Vitnebrev fra Jon Nikolasson Birkebein om de rettigheter domkapitlet hadde i erkebiskop Jons tid: Det blir gitt detaljert oversikt over de inntekter og rettigheter av ulikt slag kannikene har hatt. De fikk av erkebiskop Jon halve Olavskirken i Nidaros og tienden og inntektene av Margaretakirken på Mære. Like til Jørund ble erkebiskop hadde hver kannik årlig fått 1 mark rent sølv fra hovedalteret i domkirken, og et talent voks og andre vanlige utdelinger på årsdagene for erkebiskopene og en del konger. Videre spesifiserer brevet en rekke embetshandlinger der det var vanlig at erkebiskopen innhentet råd og samtykke fra kapitlet. Beseglet av utferder.

Kunngjøring fra erkebiskop J[ørund] av Nidaros: Han har fåfengt sendt stevning til Bjarne [Erlingsson] i Giske for at denne skulle svare for forbrytelser gjort mot den hellige kirken, nemlig tilbakekalling av myntbrevet, minking av tienden fra Hålogaland og andre gjerninger. Erkebiskopen har derfor i nærvær av biskopene Jørund av Holar og Arne av Skålholt, kannikene i Nidaros, prioren Lodin fra klosteret til dominikanerne og mange andre lærde menn tatt opp vitnemål under ed i sin målstue fra sira Sigvat, sira Erlend, sira Audun kannik, bror Arne i Nidarholm og Gunnar prest på Melhus om Bjarnes forbrytelser mot kirken. De vitnet at Bjarne kalte tilbake myntbrevet den dagen erkebiskopen dro fra Bergen, og derfor ble ekskommunisert av erkebiskopen, at han på Brudberget erklærte Våganboka ugyldig og sa at kongen ikke ville ha flere lovbøker i landet enn en, og at bare kristenretten fra erkebiskop Sigurds og kong Håkons dager skulle gjelde. Videre at han samme sted forbød nye tiender, særlig båttiende, kuleietiende og også at domkirken tapte disse tiender i 5 år fremover. Bjarne forbød også Gudmund å betale seltiende av leie for Sørvær av 90 sel, og bestemte at skreitienden skulle betales med fradrag av utgiftene. Dessuten fastsatte han at kongens lagmann skulle dømme i kristenrettssaker, at ingen skulle holdes i forvaring, og at det ikke skulle være proster der. Han bestemte at sira Sigvat skulle betale bot til Gudbrand og til en kone, og erstatte en brynje til Arne på Ånstad. Sira Audun på Trondenes ble også ilagt bot, og fikk påbud om å betale tilbake innkrevde bøter for hor. Endelig bestemte Bjarne at ingen bonde skulle gi kirken salt og voks til barnedåp.

Vitnebrev fra domkapitlet i Nidaros, abbedene Tore av Tautra og Håkon av Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter. Med to klosterbrødre fra hvert av de tre klostrene har de etter innkalling fra erkebiskopen møtt i hans auditorium sammen med magister Peter, dominikaneren Boecius og prestene i Nidaros, og der avgitt følgende erklæring - bygget på samtaler med de eldste og beste menn - om kirkens stilling i Trondheimen: Det var velkjent for alle at kirkens gods og eiendommer fra uminnelige tider og til dette år hadde vært fri og immun for avgifter, skatter og andre bører, og at leilendingene på kirkegodset aldri hadde hatt noen plikter overfor kongen eller andre, bortsett fra den årlige landskylden til jordherren. Beseglet av domkapitlet i Nidaros, abbedene av Tautra og Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter, konventet til dominikanerne ved Petrus de Dacia, Gunnar, Sigvard og Boecius; konventet i Nidarholm ved munkene Gyrd og Arne; konventet i Elgeseter ved de regulære kannikene Bård og Sigvard, og endelig av prestene i Nidaros. Disse var til stede: Halle, prest ved Klemenskirken i Oslo og klerken Hugo, utsendinger fra biskop Andres i Oslo, sakristanen Karus, magister Torgeir, prest ved Korskirken, Tord, prest ved Olavskirken, Erlend, prest ved Andreaskirken, herr Arne seneskalk, prest ved Mariakirken, Vigfus, prest ved Klemenskirken, Lodin, prest ved Allehelgenskirken, Johannes Ovidius, prest ved Alstadhaug kirke, Øyvind, vikar ved Mariakirken, Erlend, prest ved Mikaelskirken, Øyvind, prest ved Martinskapellet, Sigvard fra fattighospitalet, Reinald, vikar ved Olavskirken, Åsgeir, vikar ved Allehelgenskirken, Sigvard Digre, Skjegge, Eirik Bast, Johannes Opplending, Torfinn Kvorre, Einar Kinn, Ivar Katrinakoll, alle vikarer ved domkirken og Simon Hjake, Erlend Lande, Torfinn Disa, Andres Kjøpmann og Eindride Kepe, som ble ordinert til prester den 8. mars.

Domkapitlet i Nidaros utferder vidisse av vitnebrev fra biskop Narve av Bergen: Han var til stede i Bergen og hørte på de samtalene som erkebiskop Jon hadde med kongen, [enke]dronningen og deres rådgivere den sommeren kong Eirik [Magnusson] var blitt kronet, og der disse ble oppfordret om å kalle tilbake visse nye lover som var gitt til skade for kirken og mot komposisjonen, slik det var lovet før kroningen. Erkebiskopen viste til den straff de utsatte seg for som påførte kirken og kirkens eiendommer ulovlige skatter, plager og uvante tyngsler, men de forsvarte disse urettene heller enn å rette på dem. Heller ikke gikk de med på å utsette lovenes virkekraft til kongen ble eldre og kunne ordne dette på bedre vis, eller å legge saken frem for paven til endelig avgjørelse. Derimot bad de om å få en avskrift av de statuttene som var gitt på provinsialkonsilet, noe de fikk i biskop Narves nærvær.

Vitnebrev fra domkapitlet i Nidaros, abbedene Tore av Tautra, Håkon av Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter: Kunngjør at de etter innkalling var til stede i konsistoriet hos erkebiskop Jon da han advarte baronene Hallkjell [Ogmundsson] og Jon [Brynjolvsson] og sysselmannen Erlend [Åmundesson] mot å minske kirkens friheter, krenke kirken eller kirkelige personer eller ta fra kirken gods og eiendommer. Erkebiskopen ville ikke godta at kirkens eiendommer ble skattlagt, i strid med pave Gregors forskrifter på Lyonkonsilet, fordi det ikke er tillatt for lekmenn å råde over geistlige og deres saker, særlig når komposisjonen og kongens ed fastslo at ikke en gang kongen hadde rett til å endre lover og bøter til skade for klerker eller lekmenn. Erkebiskopen hadde tidligere protestert mot at nye regler for skattlegging av kirkegods ble innført i lovboken og hadde fått medhold av kong Magnus. Han hevdet på nytt at skattlegging av kirkegods, klerker og kirkelige personer bare måtte skje i samsvar med gammel sedvane. Beseglet av domkapitlet og de tre klostergeistlige.

Vitnebrev om kong Eirik [Magnussons] kroning og kroningsed: Kongen ble kronet på festdagen for St. Svithun i året 1280, i domkirken i Bergen. I nærvær av erkebiskopen, lydbiskopene og mange klerker og lekmenn lovet han i eden sin å utvise fred og rettferdighet mot kirken og undersåttene, hedre biskoper og geistlige, respektere avtalen mellom kirken og kongedømmet, oppheve dårlige lover og sedvaner, særlig de som strider mot kirkens frihet, og gi bedre (lover og sedvaner) med trofaste menns råd. Erkebiskopen lot eden bli nedskrevet, fordi det før kroningen var tvil om hva den burde inneholde. Beseglet av erkebiskop Jon, biskopane Andres av Oslo, Jørund av Holar, Erlend av Færøyane, Arne av Skålholt, Arne av Stavanger, Narve av Bergen og Torfinn av Hamar.

Kunngjøring fra erkebiskop Jon av Nidaros: Med råd og samtykke av erkebiskopen har kannikene Arne og Viljalm, prester ved Korskirken i Nidaros, makeskiftet de partene kirken og kannikene eide i gården Blekkan i Strinda til Arne Blikafole, mot at Korskirken får deler av Skjerdingsstad, Viðar i Skaun og Ass. De som bor på Leira skal som før ha rett til å hente alt nødvendig trevirke på Blekkan. Beseglet av erkebiskopen, kannikene Arne og Viljalm og Arne Blikafole.

Gavebrev fra erkebiskop Jon av Nidaros for kannikene ved domkirken i Nidaros: Han gir kannikene til felles bordhold Margaretakirken på Mære med alt som hører til, unntatt erkebiskopens veitslerett.

Gavebrev fra erkebiskop H[åkon] for kannikene ved domkirken i Nidaros: De får til felles bordhold St. Andreas-kirken på Haug [i Verdal] med alt som til hører, unntatt erkebiskopens veitslerett. Disse kannikene var til stede i Nidaroskirken og samtykket i donasjonen: Erlend, Stefan, Vegard, Torleiv, Sigvalde, Roar, Jon, Eirik, Sigurd, Torberg og Sigvat. Disse var vitner: Tore, Skjaldulv og Geirlaug, kanniker i Oslo, og Brynjulv klerk.

Kunngjøring fra Sørle, erkebiskop av Nidaros: Prebendene til domkirkens kanniker er utilstrekkelige og knapt verdige kapitlet ved metropolitankirken. Han oppretter derfor felles bordhold for kannikene og legger til det bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros og av Mikaelskirken på Stein, til evig tid. Nærværende og samtykkende i gaven var Ottar erkeprest, sira Bjørn, sira Sigurd, sira Kolbein, sira Tore, sira Jon, magister Håkon, sira Erlend, sira Bård, sira Peter, magister Finn, sira Pål, sira Brynjulv, sira Torkjell, sira Erlend.

Kunngjøring fra Sørle, valgt erkebiskop av Nidaros: Han har stiftet et felles bordhold for Nidaros-kirken og dens kanniker, og har til dette formål tillagt dem bispetienden av Korskirken, Olavskirken og Klemenskirken i Nidaros, og Peterskirken på Stein [Byneset] i Nidaros bispedømme, til evig tid. Beseglet av utstederen.

Forlik mellom kannikene ved Kristkirken i Nidaros og dominikanerne kunngjort av B[irger] erkebiskopsemne og kannikene til alle lærde menn i erkebispedømmet som er under deres myndighet og tilsyn: Begge parter har lovet å respektere hverandres rettigheter, og både lærde menn og dominikanere blir bedt om å holde denne avtalen. Bekreftet med seglene til kapitlet og dominikanerne. Vitne fra alle lærde menns side: Birger erkebiskopsemne, G. prior i Elgeseter, meiter O. erkeprest, mester H., sira Stefan, Sigurd prest Hallsteinsson, Olav prest Bring. Fra dominikanernes side: Sigurd prior Åmundesson og broder Klemet. Chirograf.

Mandat fra pave Bonifacius [VIII] til Bård Serksson, kannik i Bergen: Viser til klage fra kannikene i Nidaros i saken mot erkebiskop J[ørund], og gir Bård påbud om å kalle partene sammen, høre deres fremstilling og dømme i saken. Ingen utenfor Nidaros og Bergen by og bispedømme skal innkalles for domstolen.

Vernebrev fra pave Clemens IV for erkepresten og kapitlet i Nidaros: Tar etter søknad adressatene og Nidaroskirken med alt gods i pavelig vern.

Mandat fra pave Bonifacius [VIII] til abbed [Eirik] ved St. Mikaels kloster [Munkeliv] i Bergen: Viser til de klagemål Kjetil av Agder, kannik i Stavanger, har reist mot presten Arne Cuculla, som har spredd onde rykter om Kjetil og uten grunn beskyldt han for å være en løgner og for å ha gjort seg skyldig i grove forbrytelser. Da Kjetil frykter denne presten og ikke kan få stevnet han innenfor Stavanger by og bispedømme, har han bedt paven om å gripe inn i saken. Paven gir abbeden ordre om å stevne partene, undersøke saken og felle endelig dom uten mulighet for appell.

Mandat fra pave Bonifacius [VIII] til biskopene [Øyvind] av Oslo og [Torstein] av Hamar, og abbed [Halle] i Hovedøy i Oslo bispedømme. Viser til klage fra Stavanger domkapittel over at biskop Arne forulemper dem mht visse tiender og andre saker. Adressatene skal - etter samtykke fra begge parters fullmektiger - kalle partene til rettsmøte i Oslo, og der avgjøre saken med apostolisk autoritet.

Mandat fra pave Bonifacius [VIII] til abbed [Arne] i Nidarholm i Nidaros bispedømme: Viser til Nidaros domkapitels klage i saken om Margaretakirken på Mære, og påbyr abbeden å kalle partene sammen, høre deres framstilling, og avgjøre saken.

Abbed Arne i Nidarholm og konventet hans bekrefter en norsk oversettelse av erkebiskop Håkons gavebrev på St. Andreaskirken på Haug i Verdal og tilhørende gods til Nidaros domkapittel (16. august 1267), og pave Clemens IVs stadfestelse på dette (11. august 1268).

Vernebrev fra pave Clemens IV for domkapitlet i Nidaros: Vernet gjelder kannikene og alt deres gods.

Vidisse, utstedt av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm, av pave Clemems IVs stadfestingsbrev til erkepresten og kapitlet ved domkirken i Nidaros på erkebiskop Sørles fundasjon av felles bordhold for kannikene ved domkirken, og de biskopstiendene som da ble lagt til.

Vidisse, utstedt av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm, av stadfestingsbrev fra pave Alexander [IV] til erkepresten og domkapitlet i Nidaros, hvor paven innvilger supplikken fra erkepresten og domkapitlet i Nidaros til pave Innocens IV der de ber paven stadfeste avdøde erkebiskop Sørles stiftelse av felles bordhold for Nidaros domkapitels kanniker. Beseglet av utstederne.

Transkript av to pavebrev, utferdet av abbed Kristian i Tautra, konventet til dominikanerne i Nidaros og konventet til Elgeseter augustinerkloster, etter oppfordring fra Nidaros domkapitel. Beseglet av utferder. Det første (29 nov 1250, Lyon) er et mandat fra pave Innocens [IV] til [Arne], biskop av Bergen: Ifølge klage fra erkebiskop [Sigurd] og domkapitlet i Nidaros har noen lite egnede klerker klart å oppnå pavelige provisjonsbrev til embeter i Nidaros erkebispedømme [nr 835 ]. De har imidlertid ikke latt seg innsette av oppnevnte eksekutorer, men trengt seg inn ved hjelp av de verdslige myndigheter, til stor skade for kirken. Biskop Arne skal på pavens vegne sette provisjonsbrevene ut av kraft og sørge for at kirken ikke lenger lider slik skade, eventuelt ved bruk av kirkestraffer. Det andre (17 juli 1260, Anagni) er et privilegiebrev fra pave Alexander [IV] for [Einar], erkebiskop av Nidaros og hans domkapitel: De skal ikke ved brev fra pavestolen eller dens legater kunne tvinges til å innta bestemte personer i pensjoner eller andre kirkelige beneficier med mindre pavebrevet gjengir dette privilegiet ordrett og uttrykkelig unntar fra det.

Brev fra pave Clemens [III] til alle klerker i Norge: Han forbyr dem å dra i leidang med våpen i hånd; i slik ferd får de bare delta for å gi folk kirkelig tjeneste. Paven vil støtte erkebiskopen [Eirik] av Nidaros, når han idømmer straffer for slikt

Karl (Knutsson), konge av Norge og Sverige, utsteder ved valget og kroningen i Trondheim, en håndfesting der han stadfester tidligere kongers retterbøter og privilegier for Norges innbyggere, og inngår en del nye forpliktelser.

Kong Karl Knutsson tar Nidaros domkirke og dens prelater, gods og tjenere i sitt kongelige vern, og stadfester alle tidligere privilegier for samme kirke.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av domsbrevet om fru Ingeborg Pålsdatters rett til gården Lyng. De som bryter dommen, skal være utlege, med mindre det reises odelssøksmål. Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir Tovesson skrev.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av dommen 13 mars 1313. Syslemannen skal straks lyse i utlegd den som bryter dommen eller andre dommer mellom fru Ingebjørg og Aslak på Lyng. Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir Tovesson vår notar skrev.

Vernebrev fra kong Magnus [Eriksson] for domkapitlet i Nidaros: Han tar kannikene, deres eiendommer og tjenestefolk, i sitt vern, og befaler alle og spesielt de kongelige embetsmenn, å la dem få sin rett. Beseglet i kongens nærvær. Halldor Agmundsson skrev.

Verne- og stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson]: Han og hans råd har sett kong Håkons [V Magnusson] vernebrev for kannikene i Nidaros og alt deres gods 1. Kongen stadfester dette i alle deler og punkter. Beseglet med kongens segl, og av drottseten herr Erling Vidkunnsson til vitnesbyrd om rådets samtykke. Ivar klerk skrev.

Kong Erik har blitt bedt av det norske riksrådet om å utnevne enten Olav Håkonsson, Erlend Eindridesson eller Sigurd Jonsson til drottsete i Norge. Han har nå utnevnt Sigurd Jonsson til drottsete, og han skal ta imot regnskapene fra kongens fogder og sørge for at det som tilkommer kongen skal utbetales til ham. Dersom kongen dør skal Sigurd Jonsson gjøre det samme overfor kongens farbror hertug Bogislav av Pommern. Kongen pålegger rikets innbyggere å adlyde drottseten i kongens fravær, ettersom han nå har avlagt eden sin om å påse at lovene blir overholdt.

Kong Erik ettergir (erke)biskop Aslak Bolt av Nidaros de 2100 nobler som hans forgjenger erkebiskop Eskil var skyldig kongen, og som Aslak hadde gitt sitt brev på.

Privilegie- og stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson] for [dom?]kirken i Nidaros: Han stadfester alle de privilegier og skipaner som hans forfedre Norges konger har gitt den. Den skal ha all den frelse som den hadde under hans morfar kong Håkon [V Magnusson], inntil han selv kan få gjennomgått og eventuelt revidert privilegiene. Beseglet i kongens nærvær.

Vidisse ved Guttorm [Pålsson], biskop av Stavanger, Einar Arneson og Torstein Ogmundsson, og beseglet av utstederne. Utsteder transkript av: Vernebrev fra kong Magnus [Eriksson], for hans mor Ingebjørg, hertuginne av Sverige, Halland og Samsø, rettet til alle menn i Bergen fehirdsle: Tar alt hennes jordegods og løsøre i fehirdslen i sitt vern, og befaler alle sine embetsmenn å skaffe henne sin rett. Alle hennes skyldnere må betale sin gjeld innen en måned; oversittes fristen, bøtes for brevbrudd med 13 mark 8 ørtuger. Beseglet i kongens nærvær. Halldor Agmundsson skrev.

Skipan fra kong Magnus [Eriksson]: Domkapitlet i Nidaros har klaget over at folk som sitter i kirkeombud har krevd opp prostebøter [ profastdœme] og andre kirkelige inntekter etter erkebiskop Eilivs død uten fullmakt fra kapitlet. Dette forbys herved, og ulovlig innkrevde penger skal avleveres der innen en måned, under trussel om brevbruddsbot og kirkestraff i tillegg. Herr Pål Bårdsson beseglet. Pål klerk skrev.

Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson] for Nidaros domkirke: Med sine beste menns råd og samtykke stadfester han for ett år fremover de friheter som tjenestemennene ved domkirken hadde mens erkebiskop Eiliv levde. Herr Pål [Bårdsson] kansler beseglet. Pål klerk skrev.

Domsbrev fra Bjarne Audunsson, Hauk Erlendsson, Lodin på Bakke og Ottar lagmann: Etter oppdrag fra kong Håkon dømte de i saken mellom Ottar på Lyng og Klemen og Eirik på Mo på den ene siden, og fru Ingebjørg Pålsdatter på den andre om eiendomsretten til Lyng. Da Ottar ikke kunne forklare hvordan han var kommet i besittelse av sine 20 heldeland i den nordre gården, ble han dømt til å gi dem tilbake og betale fru Ingebjørg i alt 150 mark for ulovlig bruk av jorda i 30 år og 22 1/2 mark i landnåm, Klemen, Eirik og hans brødre skal betale tilbake heldeland og gi 30 mark i erstatning. Dessuten skal de sammen med Aslak på Lyng betale 10 mark i saksomkostninger. Betalingsterminer fastsettes, og denne saken skal ikke kunne reises på nytt med mindre det reises odelssøksmål. Beseglet av utstederne.

Domsbrev fra Bjarne Audunsson, Hauk Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon [Toraldesson], Lodin på Bakke og Ottar lagmann i striden mellom fru Ingebjørg Pålsdatter og Aslak på Lyng om eiendomsretten til gården Lyng: Kong Håkon hadde selv tilbakekalt Aslaks brev på Lyng, og oppnevnt utstederne til å dømme i saken. Fru Ingebjørg fikk stadfestet alle sine brev og tilkjent eiendomsretten til 32 heldeland i Lyng. Aslak får forbud mot å reise saken mer, med mindre han reiser odelssøksmål. De 6 heldeland som Aslak påsto at han hadde søksmål mot herr Audun om, skal han overlate til fru Ingebjørg og betale henne 40 mark i nærmere fastsatte terminer for ulovlig bruk av jorda, saksomkostninger, landskyld og unnlatelse av å etterkomme dom. De som bruker de øvrige 26 heldeland, skal reise til Nidaros innen syv netter etter at de har fått kongens stevning og der svare for jorda etter loven. Beseglet av utstederen.

Instruks fra kong Håkon Magnusson til Torstein på Stiklestad, Sigurd på Lyng, Arne på Vælli, Ogmund på Bremset, Ivar Skjegg, Gunnar Sekk, hans sønn Hallvard, Eindride Skolt, hans sønn Halle, Hide i By, Finn på Steine og Tore Ravnsson: De skal dra til Nordre Lyng og der måle opp, skifte og sette merkesteiner på de 32 heldeland som fru Ingebjørg Pålsdatter har fått seg tildømt (jfr nr 829 og 846 ). Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir klerk skrev

Instruks fra kong Håkon Magnusson til herr Peter Andresson, Sigurd lagmann og Ottar lagmann: De skal dømme i en strid mellom kannikene ved Kristkirken i Nidaros på den ene siden og herr Serk og andre Austrått-menn på den andre om retten til å kaste [etter fisk] fra Vilungæ nese i Hassel. Herr Bjarne Audunsson beseglet. Hallvard klerk skrev.

Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og kannikene i Nidaros: Kannikene får almenningen utenfor gården deres ved hagen mot å avgi land ved Hallvardsgård og Strumpugardr ut mot åkrene til en almenning som skal være 13 alen bred. Herr Bjarne Audunsson beseglet. Torgeir [Tovesson] klerk skrev.

Vidisse av kong Håkon Magnussons vernebrev for Nidaros kirke og domkapitel, utstedt av konventene i Nidarholm og Elgeseter. Vernebrev fra kong Håkon Magnusson for Nidaros kirke og domkapitel med gods og rettigheter under erkesetets vakans: Kongen påbyr særlig alle som er pliktige til økonomiske ytelser til kirken, å yte dem til kannikene og deres ombudsmenn og alle som forvalter dens gods, enten det gjelder tiende, offer, prostedømme, landskyld eller andre inntekter, å gi fullt oppgjør og nøyaktig regnskap. Den som handler mot dette, vil bli rammet av Guds og St Olavs straff og bli straffet av kongen som om han hadde forbrutt seg mot kongens egen eiendom. Beseglet i kongens nærvær. Bård Petersson skrev

Gavebrev fra kong Håkon Magnusson til kannikene i Nidaros: Gir 18 øresbol i Hermanstad i Gauldalsfylke mot årtidhold for kongen og dronningen. Kongen har tidligere gitt penger til dette formålet, men for disse skal kannikene nå kjøpe en gård til kongen som er jevngod med Hermanstad. Beseglet i kongens nærvær. Balte klerk skrev

Vernebrev fra kong Håkon Magnusson for kannikene i Nidaros: Vernet gjelder tjenestefolkene deres, møller, skoger, utmarker, kirker, kapell, tiender, landskyld, olavstoll og andre inntekter og eiendommer som ligger til kommunbordet eller prebendene. Stadfester tidligere vernebrev. Beseglet i kongens nærvær. Balte klerk skrev.

Påbud fra kong Håkon Magnusson til Eiliv på Skuadru: Skal fullbyrde broren Markus Dyllas testament i samsvar med tidligere avtaler og dommer, som Eiliv har brutt. Hvis Eiliv ikke bøyer seg innen en halv måned etter at han har mottatt dette brevet, skal herr Basse Guttormsson og herr Peter på Spåneim si ham ut av kongstjenesten og saksøke ham som almuesmann. Herr Snare Aslaksson beseglet. Simon klerk skrev

Vernebrev fra kong Håkon Magnusson for kannikene ved Kristkirken i Nidaros : Vernet gjelder kannikene og alt de eier i land og løsøre. Kongen påbyr sine syslemenn og andre ombudsmenn å hjelpe kannikene i alle rettferdige saker. Kansleren herr Åke beseglet, Jon notarius skrev.

Vernebrev fra kong Håkon Magnusson for kannikene i Nidaros: Vernet gjelder brødrene og alt de eier i form av rettigheter og gods. Kansleren herr Åke beseglet, Jon notarius skrev

Privilegiebrev fra kong Eirik Magnusson for hans egne klerker, kannikene i Nidaros: De skal ha domsrett og full makt over 6 av sveinene sine. Bøtene skal tilfalle kommunet, unntatt når det gjelder manndrap, lemlesting eller andre ubotamål, men slik at erkebiskopens kongelige privilegium (RN II nr 884 ) ikke blir krenket. Kannikene har dermed fullmakt til å avgjøre alle saker i kommun- og proventgårdene, hospitalgården og kirkegården nord for Kristkirken, og i disse sakene ta alle bøter og løsøre, mens eiendommer og gårder går til kongen. Kansleren herr Bård [Serksson] beseglet, Øystein Ivarsson skrev