Vitnebrev fra Kleng Oddsson og Nikolas Eindrideson, prebendarer ved Sjelestuken og Olavsstuken i Svithunskirken i Stavanger: De var samme dag i kannikenes refektorium i Stavanger, da sira Rut Erlingsson, på vegne av biskop Guttorm [Pålsson], stod for offisialen og forgjeves ventet oppmøte av Hallvard bonde på Hialmasom, Kjetil Onundsson og andre. Disse var stevnet dit pr brev, men møtte likevel ikke. Beseglet av utstederne.

Befaling fra kong Håkon [VI Magnusson] til kongens fehirde i Oslo, Ånund Eivindsson, og hans etterfølgere: Håkon stadfester kong Magnus [Erikssons] skipan om at dagen til den hellige kong Erik i Uppsala skal holdes høytid for hvert år i Mariakirken i Oslo. Fehirden skal straks gi kannikene der en halv lest bjor for de to årene han har hatt embetet. Om det oftere blir klaget over at Ånund eller ettermennene hans ikke hvert år gir kannikene det de skal ha i følge skipanen, vil kongen refse dem. Beseglet i kongens nærvær.

Kunngjøring om eiendomsskifte fra biskop Andres av Oslo og Audun Hugleiksson, representert ved herr Arne Smidsson: Pga den ære kongedømmet har vist Audun, innløser han til fordel for dette gården Bjerke i Follo som Jon Holtesson hadde gitt Hallvardskirken i Oslo. Til gjengjeld får kirken gårdparter i "Auðunar formor" på Romerike, Ganstaðer, Þoress ægg, Vigstein, Oppi i Vesong og Fløgstad samme sted; i Osloherred Bryn, Barða rud ved Aker, østre O, Økern og Mykleby på Follo. Kongedømmet skal heretter ha odelsrett til Bjerke, slik det hadde før kong Håkon [Håkonsson] gav garden til Audun, morfar til Audun Hugleiksson. Beseglet av biskop Andres, Audun Hugleiksson og Arne Smidsson. Vitner: Herr Åmunde lagmann, Øystein Gudridsson, Pål Ånundsson, Torstein Tordsson, Sigurd Andresson og Botolv i Spaken.

Jon biskop i Gardar, bror Arnulv abbed i Hovudøya og domkapitlet i Oslo utferder og besegler vidisse av: Provisjonsbrev for biskop Gyrd i Stavanger, utf av pave Innocens [VI]: mens biskop Salomon i Oslo levde, reserverte pave Clemens VI for seg selv å utnevne etterfølgeren hans. Da Salomon var død, valgte domkapitlet i Oslo Gyrd til biskop. Gyrd var da prest og kannik i Oslo. Han tok imot valget, fikk det stadfestet av erkebiskop Olav i Nidaros og ble bispeviet av han. Reservasjonen visste de vel ikke om; var det ikke for den, ville valget ha vært kanonisk. Men pave Clemens flyttet biskop Sigfrid fra Stavanger til Oslo, og slik ble Gyrd biskop utan kirke. Så døde Clemens, og Innocens ble pave etter han. Han reserverte for seg selv å utnevne biskoper ved alle domkirker som blir ledige ved pavestolen, slik også Clemens hadde gjort. Etter samråd med kardinalene providerer han nå Gyrd til ny biskop i Stavanger.

Biskop Helge av Oslo og hans kapittel utferder og besegler vidisse av brev fra Erik, svenskenes hertug, til Jørund erkebiskop av Nidaros, de øvrige biskoper, prelater, baroner, riddere og alle andre i Norge: Da Eriks bror, hertug Valdemar, flertallet av biskopene og den største og forstandigste delen av stormennene og adelen i Sverige og rikets fellesskap i Sverige ønsker å overholde alt som er avtalt om fred og enighet mellom Norge og Sverige, blir adressatene bedt om å stole på de opplysninger som kong Håkon på Eriks vegne legger fram som om de kom fra Erik selv og utføre det han pålegger dem for å forsvare sine egne og Eriks rettigheter.

Karl (Knutsson), konge av Norge og Sverige, utsteder ved valget og kroningen i Trondheim, en håndfesting der han stadfester tidligere kongers retterbøter og privilegier for Norges innbyggere, og inngår en del nye forpliktelser.

Notarialinstrument om kvittering: I biskopens kammer i biskopsgården i Stavanger erklærte den rettslærde Guido de Cruce, pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, at han har mottatt følgende: Peterspenger for de sju årene fra 1357 til nå: 50 mark 17 ørtuger avskaffet gjengs norsk mynt, 7 s 7 1/2 d sterling, 2 1/2 lybsk, 707 kalveskinn, 1079 geiteskinn, 1400 lammeskinn. Restanser av fireårstienden som pave Clemens VI påla til hjelp for pavekammeret og kong Magnus [Eriksson]: 2 gull-écus (den ene slått for keiseren og den andre for avdøde kong Filip av Frankrike), 4 s 5 d sterling, 1/2 norsk mark rent sølv i små bruddstykker, 2 norske mark avskaffet norsk mynt (etter vekt; etter tall blir det 5 ... ... 1 ørtug 11 penninger). Dette har biskop Botolv og domkapitlet i Stavanger betalt gjennom Stavangerkanniken sira Øyolv Markusson, som de hadde gitt ombud til å samle det inn. Og for dette kvitterte nå nuntien på vegne av Roma-kirken og pavekammeret alle de nevnte, og dessuten klerus i Stavanger bispedømme og alle som saken vedkommer. Men en del peterspenger er fremdeles hos ymse sogneprester, og av pavekammerets del av fireårstienden er 300 mark ennå ikke betalt. Kanniken ved Apostelkirken i Bergen, sira Ivar Bårdsson, og Bernardus Andree fra bispedømmet Nîmes var vitner. Beseglet av nuntien med embetsseglet hans. Satt opp og signert av Ludolf Yrkesleve, klerk fra Magdeburg og pavelig autorisert notar.