Makeskiftebrev mellom erkebiskop Olav i Nidaros og domkapitlet i Nidaros: Erkebiskopen gav samme dag 18 heldeland i Ystad på Røra i Øynafylke til kannikene og kapitlet, som til gjengjeld gav erkebiskopen 2 spannsleier i Daløya på Frøya i Hitra skipreide og fjerdedelen av Ulvær i samme skipreide. Beseglet av partene.

Kvittering utstedt av Herman Oldendorp, Brun Dentser, Tideke Louenborch og Diderik Valentin, tyske hansakjøpmenn i Bergen: Av de 1020 noblene som Erik, Norges, Sveriges, Danmarks, venders og goters konge og hertug i Pommern, skyldte dem for mel, malt og annet, har hederlig fader herr Aslak [Harniktsson Bolt], biskop i Bergen, Baltasar van Damme og Jesse Bosson, kong Eriks bud og tjenere, betalt 420 nobler i gode varer, som de kvitterer for. Beseglet av utst. [Bakpå]: Et kvitteringsbrev gitt kong Erik på 420 nobler som han lot kjøpe mel og malt for etc.

Følgeskriv [ apostoli refutatorii] fra Eirik, biskop av Stavanger, til pave [Johannes XXII]: Oversender abbed Eirik av Utsteins to appeller av 20 sept [?] og 29 okt, overlevert 13 nov gjennom presten Arne ved Katarinakirken i Bergen. 1) Appell fra Eirik, abbed i Utstein, til [pave Johannes XXII]: 18 sept s å truet biskop Eirik av Stavanger ham til å utlevere det godset han hadde med seg til å dekke sine utgifter i den saken som verserte mellom dem, og krenket ham også på annen måte. Han appellerer derfor sin sak til paven, og utber seg følgeskriv [ apostolos] [av biskop Eirik]. 2) Appell fra Eirik, abbed av Utstein, til [pave Johannes XXII]: Påkaller pavens hjelp i de klagemål han har mot sin biskop, Eirik av Stavanger, som har gjort seg skyldig i en rekke rettsbrudd. Ved sin visitas i klostret 8 sept ifjor brøt han opp klostrets porter, og han feiret gudstjeneste der sammen med brødre som abbeden hadde ekskommunisert, samtidig som han også selv var ekskommunisert av pavens sendemann Pierre Gervais. Han sitter med jord som tilhører klostret, og har truet abbeden selv med fengsel. Til å svare for seg i saker som biskopen kan ha mot ham, oppnevner abbeden sira Odd Ogmundsson, sogneprest [ rector] ved Mariakirken i Bergen. Dessuten gjengir han sin forrige appell, fremlagt i Nidaros. Appellen ble opplest i Mikaelsklostret [Munkeliv] i Bergen, i nærvær av abbed Heming og kommuniteten, foruten av brødrene i Jonsklostret. Beseglet med de to klosterkommunitetenes segl, da det på disse kanter ikke finnes noen notarius publicus. Abbedens klagemål ble allerede ifjor avvist av erkebiskopen. Imidlertid imøtegår biskopen på ny klagene punkt for punkt. Han hevder sin rett til å få sine utgifter dekket av klostret når han må dra ut for å forlike brødrene, og til å avløse dem som abbeden har ekskommunisert for småsaker, og benekter at han selv har vært ekskommunisert av pavens sendemann [Pierre Gervais]. Den omtvistede jorden har abbeden og klostret solgt ham på regulær vis. Til gjengjeld fremlegger han sine klagemål mot abbeden: For de forsamlede biskoper i Nidaros nylig tilstod denne selv grove brudd på klosterdisiplinen (spesifisert). Videre har abbeden behandlet brødrene på umenneskelig vis, i et tilfelle med korporlig mishandling, slik at han må være ekskommunisert ipso facto. Klostrets gods og løsøre har han ødet, til dels ved voldsanvendelse. Selv har biskopen nå bannlyst abbeden, da hans appeller ikke er gyldige. Erkebiskopens dom vedlegges, sammen med appellene. Beseglet av utstederen.

Mandat fra erkebiskop Olav i Nidaros til biskop Sigfrid i Stavanger: Erkebiskopene plikter å holde provinsialkonsil med lydbiskopene sine for å drøfte hvordan man kan forbedre sedene hos de underlydende. Sigfrid må prøve å møte personlig til provinsialkonsil i Bergen 16 aug inneværende år. Han skal stevne domkapitlet sitt til å møte ved ombudsmenn. Som tegn på at han har mottatt og fullført pålegget, skal han sende tilbake med brevbæreren sitt åpne brev der teksten i erkebiskopens brev er tatt inn. [Bakpå:] Skal gis til biskop Sigfrid i Stavanger eller til den som er i hans sted.

Vernebrev fra pave Clemens IV for erkepresten og kapitlet i Nidaros: Tar etter søknad adressatene og Nidaroskirken med alt gods i pavelig vern.

Vidisse, utstedt av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm, av stadfestingsbrev fra pave Alexander [IV] til erkepresten og domkapitlet i Nidaros, hvor paven innvilger supplikken fra erkepresten og domkapitlet i Nidaros til pave Innocens IV der de ber paven stadfeste avdøde erkebiskop Sørles stiftelse av felles bordhold for Nidaros domkapitels kanniker. Beseglet av utstederne.

Vitnebrev fra Kleng Oddsson og Nikolas Eindrideson, prebendarer ved Sjelestuken og Olavsstuken i Svithunskirken i Stavanger: De var samme dag i kannikenes refektorium i Stavanger, da sira Rut Erlingsson, på vegne av biskop Guttorm [Pålsson], stod for offisialen og forgjeves ventet oppmøte av Hallvard bonde på Hialmasom, Kjetil Onundsson og andre. Disse var stevnet dit pr brev, men møtte likevel ikke. Beseglet av utstederne.

Opptegnelse om gaver av jordegods til Trondenes kirke i Gudmund Peterssons prestetid der.

Vitnebrev om salg fra Tore Halldorsson, lagmann i Ryfylke, Sigurd Arnbjørnsson, prest på Åkre, og Orm Asgautsson: De var 15 mars i domkapitlets setstue i Stavanger, da kanniken sira Sigvat Olveson på kapitlets vegne og Gunnar knert på egne vegne holdt oppgjør angående den jorden i Fjermestad som Gunnar hadde solgt kapitlet til en pris av 5 mark forngild pr mmb. Gunnar vedgikk å ha mottatt 37 mark, dertil skyldte mester Torgeir ham 1 mark. Han erkjente dessuten å skylde 3 pund korn til reparasjon på gården; den skulle være utført innen Svithunsvaka. Ved eventuelt pengeoppgjør skulle 5 vetter korn gå for 1 mark forn. Beseglet av utstederne.

Henrik Jensson, ridder, og Erik Amundsson, lagmann i Trondheim, kunngjør at Matthias Biskop vedgikk å ha mottatt fra erkebiskop Olav i Trondheim de 50 lette gylden som gjensto av betalingen for en gård. Beseglet av utferderne.

Jon biskop i Gardar, bror Arnulv abbed i Hovudøya og domkapitlet i Oslo utferder og besegler vidisse av: Provisjonsbrev for biskop Gyrd i Stavanger, utf av pave Innocens [VI]: mens biskop Salomon i Oslo levde, reserverte pave Clemens VI for seg selv å utnevne etterfølgeren hans. Da Salomon var død, valgte domkapitlet i Oslo Gyrd til biskop. Gyrd var da prest og kannik i Oslo. Han tok imot valget, fikk det stadfestet av erkebiskop Olav i Nidaros og ble bispeviet av han. Reservasjonen visste de vel ikke om; var det ikke for den, ville valget ha vært kanonisk. Men pave Clemens flyttet biskop Sigfrid fra Stavanger til Oslo, og slik ble Gyrd biskop utan kirke. Så døde Clemens, og Innocens ble pave etter han. Han reserverte for seg selv å utnevne biskoper ved alle domkirker som blir ledige ved pavestolen, slik også Clemens hadde gjort. Etter samråd med kardinalene providerer han nå Gyrd til ny biskop i Stavanger.

Kommissorium fra pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, den rettslærde Guido de Cruce, til Stavangerkanniken Eirik Øysteinsson: Gjengir ordlyden i pave Urban V's kommissorium til Guido: Kommissorium utf av pave Urban [V] for den rettslærde Guido de Cruce, sokneprest ved Andreaskirken i Exsociis i bispedømmet Mirepoix og pavelig kapellan: Oppnevner Guido til pavestolens nuntius og kollektor i kongerikene Danmark, Sverige og Norge, for så lang tid som paven vil. Alle nuntier, kollektorer og kommissærer som paven tidligere har sendt til disse landene, blir tilbakekalt. Guido får fullmakt til å utføre alt slikt som pavestolens nuntier pleier å gjøre. På pavens vegne skal han kreve opp og kvittere for gods, penger og avgifter som Roma-kirken skal ha fra kirkemenn og kirkelige institusjoner i de tre rikene. Han kan oppnevne og kalle tilbake så mange underkollektorer som han finner nødvendig. Mot folk som ikke vil adlyde ham, kan han benytte kirkelige tvangsmidler. I sin virksomhet vil Guido bli opptatt andre steder, så han kan vanskelig selv samle inn peterspengene og det pavekammeret ellers har krav på fra Stavanger bispedømme. Av biskop [Botolv] i Stavanger og andre troverdige menn har han fått vite at Eirik er velkvalifisert. Han utnevner derfor Eirik til sin underkollektor i Stavanger bispedømme. Utnevnelsen gjelder for så lang tid som Guido vil. Eirik får fullmakt til å drive inn det pavekammeret skal ha, kvittere betalerne, eventuelt føre rettsaker og bruke kirkelige tvangsmidler mot de som ikke vil betale. Han skal binde seg med ed til å gi kammeret rett oppgjør og regnskap. For hvert år kan han selv beholde 3 mark gjengs mynt som salær. Beseglet av utf.

Kong Karl Knutsson tar Nidaros domkirke og dens prelater, gods og tjenere i sitt kongelige vern, og stadfester alle tidligere privilegier for samme kirke.

Tore Halldorsson, lagmann i Ryfylke, Rut Erlingsson, prest [ persona] ved Mariastuken, Ivar ved Jonsstuken og Sakse ved Olavsstuken, alle i [dom]kirken i Stavanger, bekrefter og besegler transkript av: Forliksbrev fra Ogmund Asbjørnsson, prest på Time, Gunnar Toreson, prest i Gond [dvs Høyland], Tore Aslaksson, prest på Soma, og Olav prestesønn: De var på Steinbru i Høyland [ Gandar] sogn, da de etter oppdrag fra partene gjorde forlik mellom Sigurd på Fjermestad og Gunnar knert, som hadde gitt Sigurd ufullstendig betaling for 2 1/2 mmb [i Fjermestad?]. Under hensyn til "hans" [dvs Sigurds?] fattigdom og skrøpelighet bestemte de at Gunnar skulle betale 7 månedsmatsverd i tillegg, hvilket ble gjort. Sigurd erklærte at Gunnar hadde gitt hans måg Salmund på Svele full betaling for 6 1/2 mmb i Fjermestad, og garanterte ham hele den førnevnte jorden Fjermestad. Til stede var Ivar på Åse, Bjarne på Skjæveland og mange andre gode menn. Beseglet av utstederne og Ivar på Åse.