Vitnebrev om betaling utst av Håkon Valtjovsson, prost på Aust-Agder, Åsulv Gunnarsson, prest i Landvik, Fjallar Navarsson, prest på Holt og Gamal Jørundsson: De var samme dag ved Landvik kirke på Aust-Agder da Torgils Eiriksson og Bothild Åsulvsdatter, hans kone, vedgikk å ha fått full betaling for 1 mmb jord i Kåde i Hidra sogn av Huge Bjørnsson. Bothilds tidligere husbond, Askjell Gunnarsson, solgte jorda til Huge. Beseglet av utst.

Vitnebrev om betaling utst av lagrettemennene Tjostar Bjarnesson og Andres Gunnvaldsson: Tjostar bekreftet at Torgils som bygslet på Høyland i Gand ( Gond) i 6 vintre etter den store mannedøden, vedgikk at han ikke hadde betalt så mye som 1 spann utover landskyld og tegnskyld til eierne. Andres vedgikk at Ogmund og Olav Eindridessønner, som bygslet på gården 3 år etter Torgils [Arnbjørnsson], også bare betalte landskyld og tegnskyld. Deretter kom Torgils som nå har jorda sammen med sin kone, Gudrid Sigurdsdatter, og de bygslet gården i mange vintre før de ble krevd for 1 pund på biskopens vegne. Tjostar og Andres har aldri hørt at biskopene Gyrd [Aslesson] eller Guttorm [Pålsson] fikk noe. Beseglet av utst.

Kunngjøring om eiendomsskifte fra biskop Andres av Oslo og Audun Hugleiksson, representert ved herr Arne Smidsson: Pga den ære kongedømmet har vist Audun, innløser han til fordel for dette gården Bjerke i Follo som Jon Holtesson hadde gitt Hallvardskirken i Oslo. Til gjengjeld får kirken gårdparter i "Auðunar formor" på Romerike, Ganstaðer, Þoress ægg, Vigstein, Oppi i Vesong og Fløgstad samme sted; i Osloherred Bryn, Barða rud ved Aker, østre O, Økern og Mykleby på Follo. Kongedømmet skal heretter ha odelsrett til Bjerke, slik det hadde før kong Håkon [Håkonsson] gav garden til Audun, morfar til Audun Hugleiksson. Beseglet av biskop Andres, Audun Hugleiksson og Arne Smidsson. Vitner: Herr Åmunde lagmann, Øystein Gudridsson, Pål Ånundsson, Torstein Tordsson, Sigurd Andresson og Botolv i Spaken.

Henrik Jensson, ridder, og Erik Amundsson, lagmann i Trondheim, kunngjør at Matthias Biskop vedgikk å ha mottatt fra erkebiskop Olav i Trondheim de 50 lette gylden som gjensto av betalingen for en gård. Beseglet av utferderne.

Benkt Arvidsson, ombudsmann og sendebud for biskop Nikolas av Växjö, kvitterer biskop Audun i Stavanger og hans kapittel for 34 "arneske" gylden, 1 hollandsk "skild, 17 lodd og 3 penninger i sølv og 2 silkeskaut som de hadde betalt til biskop Nikolas og konsilet i Basel. Beseglet av utferder og Ingemund Brattsson og Bjørn Øyolvsson, bymenn i Stavanger.

Vitnebrev om salg fra Tore Halldorsson, lagmann i Ryfylke, Sigurd Arnbjørnsson, prest på Åkre, og Orm Asgautsson: De var 15 mars i domkapitlets setstue i Stavanger, da kanniken sira Sigvat Olveson på kapitlets vegne og Gunnar knert på egne vegne holdt oppgjør angående den jorden i Fjermestad som Gunnar hadde solgt kapitlet til en pris av 5 mark forngild pr mmb. Gunnar vedgikk å ha mottatt 37 mark, dertil skyldte mester Torgeir ham 1 mark. Han erkjente dessuten å skylde 3 pund korn til reparasjon på gården; den skulle være utført innen Svithunsvaka. Ved eventuelt pengeoppgjør skulle 5 vetter korn gå for 1 mark forn. Beseglet av utstederne.

Stevning fra biskop Kjetil av Stavanger til abbed Eirik og munkene i Halsnøy: Viser til klage fra kannikene i Stavanger over at adressatene har lagt saken om fisket i Suldal inn under verdslig dom, til tross for lovens straff for dette når begge parter er geistlige. Biskopen forbyr derfor å fremme saken videre for verdslig domstol. Under henvisning til abbedens og brødrenes egen anmodning, stevner han dem eller deres ombudsmenn til seg i Sand 30. sept for å legge fram sine bevis og høre endelig orskurd. Hvis de ikke møter, vil biskopen likevel avsi endelig orskurd.

Dekret om fortsatt gyldighet av makeskifte utst av biskop Øystein i Oslo: Etter henvendelse fra Hallvard Torleivssons arvinger om at vedkommende makeskiftebrev var bortkommet ved hans død, samtykker biskop Øystein på nytt i det makeskifte han med sitt kapittels samtykke hadde gjort med førnevnte Hallvard og som hans velbeseglede brev viser. Dermed får Hallvards arvinger slik han før hadde fått, 15 øresbol i søndre gården i Vilberg i vestre Skaun på Romerike som før hørte til bispestolen i Oslo, og da lå øde, mot 12 øresbol i Haug i Nittedal som Hallvard avstod til bispestolen, og som var bebygget. Beseglet lørdag etter oktaven for Kristi legemsfest av utst og medbeseglet av domkapitlet.

Vitnebrev fra domkapitlet i Nidaros, abbedene Tore av Tautra og Håkon av Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter. Med to klosterbrødre fra hvert av de tre klostrene har de etter innkalling fra erkebiskopen møtt i hans auditorium sammen med magister Peter, dominikaneren Boecius og prestene i Nidaros, og der avgitt følgende erklæring - bygget på samtaler med de eldste og beste menn - om kirkens stilling i Trondheimen: Det var velkjent for alle at kirkens gods og eiendommer fra uminnelige tider og til dette år hadde vært fri og immun for avgifter, skatter og andre bører, og at leilendingene på kirkegodset aldri hadde hatt noen plikter overfor kongen eller andre, bortsett fra den årlige landskylden til jordherren. Beseglet av domkapitlet i Nidaros, abbedene av Tautra og Nidarholm og Trond, prior i Elgeseter, konventet til dominikanerne ved Petrus de Dacia, Gunnar, Sigvard og Boecius; konventet i Nidarholm ved munkene Gyrd og Arne; konventet i Elgeseter ved de regulære kannikene Bård og Sigvard, og endelig av prestene i Nidaros. Disse var til stede: Halle, prest ved Klemenskirken i Oslo og klerken Hugo, utsendinger fra biskop Andres i Oslo, sakristanen Karus, magister Torgeir, prest ved Korskirken, Tord, prest ved Olavskirken, Erlend, prest ved Andreaskirken, herr Arne seneskalk, prest ved Mariakirken, Vigfus, prest ved Klemenskirken, Lodin, prest ved Allehelgenskirken, Johannes Ovidius, prest ved Alstadhaug kirke, Øyvind, vikar ved Mariakirken, Erlend, prest ved Mikaelskirken, Øyvind, prest ved Martinskapellet, Sigvard fra fattighospitalet, Reinald, vikar ved Olavskirken, Åsgeir, vikar ved Allehelgenskirken, Sigvard Digre, Skjegge, Eirik Bast, Johannes Opplending, Torfinn Kvorre, Einar Kinn, Ivar Katrinakoll, alle vikarer ved domkirken og Simon Hjake, Erlend Lande, Torfinn Disa, Andres Kjøpmann og Eindride Kepe, som ble ordinert til prester den 8. mars.

Kunngjøring fra abbed Arne i Nidarholm, pavelig oppnevnt dommer i saken mellom kannikene i Nidaros og herr Viljalm i Torget om Haug kirke: Har kalt partene til seg og tatt opp vitneprov i saken fra Pål Kvit, prest, og Jon, bonde i Fæby. Begge vitnet at kannikene hadde eid kirken og styrt over den og dens gods helt siden biskop Håkons gave og pavens stadfestelse av den, bortsett fra veitsle til erkebiskopen når han var på visitas. Med erkebiskopens samtykke ga de en del av inntekten til vikaren ved kirken. Av dette sørget han for veitsle og utstyr til gudstjenesten ( lysti kirkiuna), tjærebredde kirken og vedlikeholdt husene. Denne ordningen ble opprettholdt under erkebiskop Jon og varte ved helt til den nåværende erkebiskop [Jørund] hindret den. Beseglet av utstederen og av vitnene herr Nikolas i Huseby, herr Audun Vigleiksson og Eiliv lagmann.

Domsbrev fra abbed Arne i Nidarholm, pavelig oppnevnt dommer i saken mellom kannikene i Nidaros på den ene siden og Øystein på Lein og Bergljot på Bulung på den andre om Mære kirke: Har stevnet begge parter i saken til 10. juni, men Øystein og Bergljot møtte ikke før 19. juni. Øystein innrømmet da under ed at han visste at kannikene hadde eid kirken siden erkebiskop Jons tid. De hadde gitt ham ombud over den, og han hadde innkrevd tiende for dem i tre år, to år til kommunet, det tredje året til kirken. Nikolas, som da var prest på Mære, vitnet også under ed at kannikene hadde eid kirken, vært i uforstyrret besittelse av den og tatt tiende av den i tre år. Kannikene la også fram erkebiskop Jons gavebrev, vitnebrev fra to forhenværende kanniker og domsbrev fra biskop Narve av Bergen og sira Peter Mata. På grunnlag av dette og i samråd med de viseste menn, tildømmer derfor Arne kannikene Mære kirke. Beseglet av utstederen.

Jon biskop i Gardar, bror Arnulv abbed i Hovudøya og domkapitlet i Oslo utferder og besegler vidisse av: Provisjonsbrev for biskop Gyrd i Stavanger, utf av pave Innocens [VI]: mens biskop Salomon i Oslo levde, reserverte pave Clemens VI for seg selv å utnevne etterfølgeren hans. Da Salomon var død, valgte domkapitlet i Oslo Gyrd til biskop. Gyrd var da prest og kannik i Oslo. Han tok imot valget, fikk det stadfestet av erkebiskop Olav i Nidaros og ble bispeviet av han. Reservasjonen visste de vel ikke om; var det ikke for den, ville valget ha vært kanonisk. Men pave Clemens flyttet biskop Sigfrid fra Stavanger til Oslo, og slik ble Gyrd biskop utan kirke. Så døde Clemens, og Innocens ble pave etter han. Han reserverte for seg selv å utnevne biskoper ved alle domkirker som blir ledige ved pavestolen, slik også Clemens hadde gjort. Etter samråd med kardinalene providerer han nå Gyrd til ny biskop i Stavanger.

Vitnebrev om skjøting fra Eirik Ogmundsson, Vidar Steinarsson, Orm Hallgeirsson, Egil Tordsson, Ingemar Bårdsson og Toralde Sæbjørnsson, kanniker i Stavanger, Tore, prest ved Sjelestuken, Ingemund Sigurdsson på Skjervheim, Bjørn Sigurdsson, Torkjell Sigurdsson, Nikolas Onundsson og Hallvard Krakeson: De var samme dag i bispegårdens målstue og hørte Kåre Torkjellsson vedgå at han hadde mottatt fra avdøde biskop Kjetil i Stavanger 11 kyrlag; det var skjøtningsøre for 9 mmb stinne i Nes i Suldal, utlagt for morsarven til Svein [Arnbjørnsson] på Haga og for de 2 mmb han hadde betalt biskopen for sine brottsverk. Videre hadde han solgt til biskop Håkon i Stavanger 1 spann mindre enn 4 mmb stinne, som han fikk i fjerdings- og tiendegave etter Torkatla, sin moster; for dette hadde han fått i betaling 10 kyrlag pr mmb. Dessuten hadde han overlatt til kirken i Stavanger og biskop Håkon løsningsrett til 5 mmb stinne i Nes som Torolv og Peter, sønnene til Emund på Bjøreim fikk i arv etter Torkatla, sin faster. I begge tilfeller tok Kåre 1 kyrlag pr mmb i skjøtningsøre. Deretter skjøtte Kåre den ovennevnte jorden, til sammen 20 mmb stinne på 1 spann nær, alt i Nes i Suldal, under Svithunskirken i Stavanger til odel og eie. Beseglet av utstederne og av Kåre Torkjellsson.

Vitnebrev fra Bjørn Arnfinnsson, persona ved Kors-stuken i Stavanger, Torkjell Bjørgulvsson, Bjørn Andresson og Eirik på Jåtten: De var samme dag til stede da sira Salmund [Styrmersson], kannik i Stavanger, på kannikenes vegne bygslet til Åsolv 1 mannsverk i Lunde i Høyland [ Gond]. Åsolvs bror Gunnar borget for åbud og landskyld, om Åsolv ikke kunne greie opp for seg. Gunnar kjøpte også 4 pund korn av sira Salmund for 12 månedsmater. Om de ikke var betalt til vinternatt, skulle Gunnar betale ham 4 kyr med leieinntektene. Beseglet av utstederne.

Kommissorium fra pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, den rettslærde Guido de Cruce, til Stavangerkanniken Eirik Øysteinsson: Gjengir ordlyden i pave Urban V's kommissorium til Guido: Kommissorium utf av pave Urban [V] for den rettslærde Guido de Cruce, sokneprest ved Andreaskirken i Exsociis i bispedømmet Mirepoix og pavelig kapellan: Oppnevner Guido til pavestolens nuntius og kollektor i kongerikene Danmark, Sverige og Norge, for så lang tid som paven vil. Alle nuntier, kollektorer og kommissærer som paven tidligere har sendt til disse landene, blir tilbakekalt. Guido får fullmakt til å utføre alt slikt som pavestolens nuntier pleier å gjøre. På pavens vegne skal han kreve opp og kvittere for gods, penger og avgifter som Roma-kirken skal ha fra kirkemenn og kirkelige institusjoner i de tre rikene. Han kan oppnevne og kalle tilbake så mange underkollektorer som han finner nødvendig. Mot folk som ikke vil adlyde ham, kan han benytte kirkelige tvangsmidler. I sin virksomhet vil Guido bli opptatt andre steder, så han kan vanskelig selv samle inn peterspengene og det pavekammeret ellers har krav på fra Stavanger bispedømme. Av biskop [Botolv] i Stavanger og andre troverdige menn har han fått vite at Eirik er velkvalifisert. Han utnevner derfor Eirik til sin underkollektor i Stavanger bispedømme. Utnevnelsen gjelder for så lang tid som Guido vil. Eirik får fullmakt til å drive inn det pavekammeret skal ha, kvittere betalerne, eventuelt føre rettsaker og bruke kirkelige tvangsmidler mot de som ikke vil betale. Han skal binde seg med ed til å gi kammeret rett oppgjør og regnskap. For hvert år kan han selv beholde 3 mark gjengs mynt som salær. Beseglet av utf.