Vitnebrev om provent fra Rut Erlingsson ved Mariastuken, Bjørn Arnfinnsson ved Kors-stuken, Håkon Torlaksson ved Sjele-stuken, og Nikolas Eindrideson, alle prebendarer ved Stavanger domkirke, og Kleng Oddsson, prest på Torvestad: De var i den nye setstua i kannikegården i Stavanger, da Ivar på Åse, i samsvar med brev betalte for sitt provent til domkapitlets ombudsmann, kanniken sira Arne Osmundsson, følgende jord: Hele Steinbru i Høyland [ Gandar] sogn (taksert til 44 mark forngild, gir 7 1/2 pund korn) og halve Bjelland i Gjestal sogn (taksert til 26 mark forngild, gir 6 månedsmater i skinnvarer [ voru]). Til gjengjeld skal Ivar ha kost og losji hos kannikene, og eventuell fri begravelse i domkirken. Ivar forpliktet seg til å betale i avdrag de 20 mark han ennå skyldte (mulige ekvivalenser i varer angis). Beseglet av utstederne.

Testament for [sira] Arnfinn Petersson [kannik ved Kristkirken i Nidaros?]: Frisk på sinnet, syk på legemet velger han seg gravsted i Kristkirken, nær graven til sira Pål Sigurdsson, og gir til dette formål sitt skip Mossemferja til kirken og 1 mb i Storugla i Klæbu til kannikene. Til almisser: 14 spannsleier i Esp i Gauldalen. Erkebiskop Arne [Einarsson] skal sette en liten gravsten over ham og får de våpnene han fikk av erkebiskop Pål [Bårdsson], et sølvkar og en fingerring. Til Sjele-alteret: Et breviar. Til det alteret han hadde i Kristkirken i Bergen: Et breviar og en messebok, foruten 2 gårdleier av Skjeggen. Til Mariakirken i Nidaros: 1 spannsleie i Systad i Meldal. Til Tautra [kloster]: 1/2 mb i Hårberg i Hasselvika. Til dominikanerne: 2 pund rug. Til Klemenskirken og dens prest: 1 pund rug hver. Videre gaver til sira Eindride [kannik ved Kristkirken: sambrodor minn] og Ragnhild i Vathnausunne. Søsterdatteren hans, Borghild, får det godset hun fikk med i hjemmefølge da hun giftet seg med Orm. Det Arnleiv skylder ham, skal de fattige ha. Executores skal være de ovennevnte sira Eindride og Ragnhild.

Stadfestingsbrev fra kong Magnus [Eriksson]: Bekrefter proventavtalen mellom Mariakirkens kapitel i Oslo og fru Åsa Ogmundsdatter. For krenkelse av avtalen skal det bøtes som for brevbrudd. Beseglet av sira Arne Aslaksson, 'vår klerk', i kongens nærvær. Helge Ivarsson skrev.

Makeskiftebrev mellom erkebiskop Olav i Nidaros og domkapitlet i Nidaros: Erkebiskopen gav samme dag 18 heldeland i Ystad på Røra i Øynafylke til kannikene og kapitlet, som til gjengjeld gav erkebiskopen 2 spannsleier i Daløya på Frøya i Hitra skipreide og fjerdedelen av Ulvær i samme skipreide. Beseglet av partene.

Stadfestelsesbrev fra kong Håkon Magnusson av domsbrevet om fru Ingeborg Pålsdatters rett til gården Lyng. De som bryter dommen, skal være utlege, med mindre det reises odelssøksmål. Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir Tovesson skrev.

Kvittering utstedt av Herman Oldendorp, Brun Dentser, Tideke Louenborch og Diderik Valentin, tyske hansakjøpmenn i Bergen: Av de 1020 noblene som Erik, Norges, Sveriges, Danmarks, venders og goters konge og hertug i Pommern, skyldte dem for mel, malt og annet, har hederlig fader herr Aslak [Harniktsson Bolt], biskop i Bergen, Baltasar van Damme og Jesse Bosson, kong Eriks bud og tjenere, betalt 420 nobler i gode varer, som de kvitterer for. Beseglet av utst. [Bakpå]: Et kvitteringsbrev gitt kong Erik på 420 nobler som han lot kjøpe mel og malt for etc.

Vernebrev fra Norges hertug Håkon Magnusson for sine kjære venner og fortrolige klerker, kannikene i Stavanger: Vernet gjelder kannikene, alle sveinene deres som hører til kommunet og alt gods som kannikene har i land og løsøre. Hertugen påbyr ombudsmennene sine å sørge for at vernet blir respektert. Sveinene til kannikene skal være fritatt for skatter og pålegg fra syslemennene. De skal ikke delta i leidangsferd unntatt når hertugen selv krever dette til rikets tarv. Beseglet i hertugens nærvær, Gabriel klerk skrev.

Vitnebrev om salg fra Tord prest Gunnarsson, Bjørn Gudbrandsson og Bård på Rosst: De var i setstua i Steinsgården, da Olav Andresson kjøpte av Bergsvein på Myrin i Skaun 1 mb i Myrin for 16 mark forngild. Olav skal ha sikkerhet i Bergsveins øvrige eiendom. Bergsvein vedgikk å ha fått full betaling. Beseglet av utstederne.

Domsbrev utst av Olav, biskop i Stavanger: Sira Svein Torgilsson, kannik i Stavanger og sogneprest i Gand ( Gandar), kom på stevne for ham i steinhallen i Stavanger 20 jan samme år og sa at han hadde stevnet Torgils Arnbjørnsson og Torleiv Ogmundsson, i ombud for sin kone Groa Nikulasdatter og hennes barn, for å høre prov om jorda Høyland som kirken står på i Gand. Sira Svein sa at Gudrid Sigurdsdatter, Torgils' kone, hadde testamentert jorda. Torgils vedgikk at det var rett stevnedag, men Torleiv, gift med Groa, ville ikke vedgå det. Sira Svein lot da sverge at det var hans rette stevnedag, og førte vitnene Torgils Kjetilsson og hans kone, Sigrid Sveinsdatter, som var til stede da Gudrid lå for døden. De avla ed på at Gudrid var frisk til sinns, dog syk på legemet, da hun gav fra seg Høyland. Til gjengjeld skulle hun og hennes husbond begraves i kirken og de to og hennes avdøde sønn, Sigurd [Torgilsson], føres inn i årtidboka. Torgils skulle dessuten skaffe Høyland kirke 5 tylfter bord og 1 tønne tjære. Torleiv viste sitt brev og lagmannens orskurd på at Sigurd Torgilsson hadde fått jorda til sitt giftermål, men sira Svein sa at den var gitt kirken lenge før Sigurd [Torgilsson] var gift. Svein og Torleiv ble satt stevne igjen 28 febr-2 mars, og Svein førte sitt prov siste dagen, men Torleiv ville ikke høre og løp ut. Svein løp etter og stevnet ham inn, og lot sverge at han hadde stevnet ham i fullt ombud for Groa og hennes barn. Svein førte så vitnene Bjørn Eindridesson, Torgils Gunnulvsson, Torgils Ormsson og Sigrid Sveinsdatter som avla ed på at Gudrid gav Høyland til presten. To av dem svor på at dette skjedde 8 år før Sigurd Torgilsson ble gift fra farsgården, to at det skjedde 3 år før. Biskopen dømte så jorda som lovlig gitt. Beseglet av utst og nærværende kanniker, Torstein Håvardsson, Benedikt Jonsson og Åsulv Torkjellsson.

Følgeskriv [ apostoli refutatorii] fra Eirik, biskop av Stavanger, til pave [Johannes XXII]: Oversender abbed Eirik av Utsteins to appeller av 20 sept [?] og 29 okt, overlevert 13 nov gjennom presten Arne ved Katarinakirken i Bergen. 1) Appell fra Eirik, abbed i Utstein, til [pave Johannes XXII]: 18 sept s å truet biskop Eirik av Stavanger ham til å utlevere det godset han hadde med seg til å dekke sine utgifter i den saken som verserte mellom dem, og krenket ham også på annen måte. Han appellerer derfor sin sak til paven, og utber seg følgeskriv [ apostolos] [av biskop Eirik]. 2) Appell fra Eirik, abbed av Utstein, til [pave Johannes XXII]: Påkaller pavens hjelp i de klagemål han har mot sin biskop, Eirik av Stavanger, som har gjort seg skyldig i en rekke rettsbrudd. Ved sin visitas i klostret 8 sept ifjor brøt han opp klostrets porter, og han feiret gudstjeneste der sammen med brødre som abbeden hadde ekskommunisert, samtidig som han også selv var ekskommunisert av pavens sendemann Pierre Gervais. Han sitter med jord som tilhører klostret, og har truet abbeden selv med fengsel. Til å svare for seg i saker som biskopen kan ha mot ham, oppnevner abbeden sira Odd Ogmundsson, sogneprest [ rector] ved Mariakirken i Bergen. Dessuten gjengir han sin forrige appell, fremlagt i Nidaros. Appellen ble opplest i Mikaelsklostret [Munkeliv] i Bergen, i nærvær av abbed Heming og kommuniteten, foruten av brødrene i Jonsklostret. Beseglet med de to klosterkommunitetenes segl, da det på disse kanter ikke finnes noen notarius publicus. Abbedens klagemål ble allerede ifjor avvist av erkebiskopen. Imidlertid imøtegår biskopen på ny klagene punkt for punkt. Han hevder sin rett til å få sine utgifter dekket av klostret når han må dra ut for å forlike brødrene, og til å avløse dem som abbeden har ekskommunisert for småsaker, og benekter at han selv har vært ekskommunisert av pavens sendemann [Pierre Gervais]. Den omtvistede jorden har abbeden og klostret solgt ham på regulær vis. Til gjengjeld fremlegger han sine klagemål mot abbeden: For de forsamlede biskoper i Nidaros nylig tilstod denne selv grove brudd på klosterdisiplinen (spesifisert). Videre har abbeden behandlet brødrene på umenneskelig vis, i et tilfelle med korporlig mishandling, slik at han må være ekskommunisert ipso facto. Klostrets gods og løsøre har han ødet, til dels ved voldsanvendelse. Selv har biskopen nå bannlyst abbeden, da hans appeller ikke er gyldige. Erkebiskopens dom vedlegges, sammen med appellene. Beseglet av utstederen.

Opptegnelse om gaver av jordegods til Trondenes kirke i Gudmund Peterssons prestetid der.