Jon biskop i Gardar, bror Arnulv abbed i Hovudøya og domkapitlet i Oslo utferder og besegler vidisse av: Provisjonsbrev for biskop Gyrd i Stavanger, utf av pave Innocens [VI]: mens biskop Salomon i Oslo levde, reserverte pave Clemens VI for seg selv å utnevne etterfølgeren hans. Da Salomon var død, valgte domkapitlet i Oslo Gyrd til biskop. Gyrd var da prest og kannik i Oslo. Han tok imot valget, fikk det stadfestet av erkebiskop Olav i Nidaros og ble bispeviet av han. Reservasjonen visste de vel ikke om; var det ikke for den, ville valget ha vært kanonisk. Men pave Clemens flyttet biskop Sigfrid fra Stavanger til Oslo, og slik ble Gyrd biskop utan kirke. Så døde Clemens, og Innocens ble pave etter han. Han reserverte for seg selv å utnevne biskoper ved alle domkirker som blir ledige ved pavestolen, slik også Clemens hadde gjort. Etter samråd med kardinalene providerer han nå Gyrd til ny biskop i Stavanger.

Vidisse, utstedt av dominikanernes prior og konvent i Nidaros og benediktinerkonventet i Nidarholm, av stadfestingsbrev fra pave Alexander [IV] til erkepresten og domkapitlet i Nidaros, hvor paven innvilger supplikken fra erkepresten og domkapitlet i Nidaros til pave Innocens IV der de ber paven stadfeste avdøde erkebiskop Sørles stiftelse av felles bordhold for Nidaros domkapitels kanniker. Beseglet av utstederne.

Makeskiftebrev mellom erkebiskop Olav i Nidaros og domkapitlet i Nidaros: Erkebiskopen gav samme dag 18 heldeland i Ystad på Røra i Øynafylke til kannikene og kapitlet, som til gjengjeld gav erkebiskopen 2 spannsleier i Daløya på Frøya i Hitra skipreide og fjerdedelen av Ulvær i samme skipreide. Beseglet av partene.

Mandat fra erkebiskop Olav i Nidaros til biskop Sigfrid i Stavanger: Erkebiskopene plikter å holde provinsialkonsil med lydbiskopene sine for å drøfte hvordan man kan forbedre sedene hos de underlydende. Sigfrid må prøve å møte personlig til provinsialkonsil i Bergen 16 aug inneværende år. Han skal stevne domkapitlet sitt til å møte ved ombudsmenn. Som tegn på at han har mottatt og fullført pålegget, skal han sende tilbake med brevbæreren sitt åpne brev der teksten i erkebiskopens brev er tatt inn. [Bakpå:] Skal gis til biskop Sigfrid i Stavanger eller til den som er i hans sted.

Vitnebrev fra Kleng Oddsson og Nikolas Eindrideson, prebendarer ved Sjelestuken og Olavsstuken i Svithunskirken i Stavanger: De var samme dag i kannikenes refektorium i Stavanger, da sira Rut Erlingsson, på vegne av biskop Guttorm [Pålsson], stod for offisialen og forgjeves ventet oppmøte av Hallvard bonde på Hialmasom, Kjetil Onundsson og andre. Disse var stevnet dit pr brev, men møtte likevel ikke. Beseglet av utstederne.

Notarialinstrument om kvittering: I biskopens kammer i biskopsgården i Stavanger erklærte den rettslærde Guido de Cruce, pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, at han har mottatt følgende: Peterspenger for de sju årene fra 1357 til nå: 50 mark 17 ørtuger avskaffet gjengs norsk mynt, 7 s 7 1/2 d sterling, 2 1/2 lybsk, 707 kalveskinn, 1079 geiteskinn, 1400 lammeskinn. Restanser av fireårstienden som pave Clemens VI påla til hjelp for pavekammeret og kong Magnus [Eriksson]: 2 gull-écus (den ene slått for keiseren og den andre for avdøde kong Filip av Frankrike), 4 s 5 d sterling, 1/2 norsk mark rent sølv i små bruddstykker, 2 norske mark avskaffet norsk mynt (etter vekt; etter tall blir det 5 ... ... 1 ørtug 11 penninger). Dette har biskop Botolv og domkapitlet i Stavanger betalt gjennom Stavangerkanniken sira Øyolv Markusson, som de hadde gitt ombud til å samle det inn. Og for dette kvitterte nå nuntien på vegne av Roma-kirken og pavekammeret alle de nevnte, og dessuten klerus i Stavanger bispedømme og alle som saken vedkommer. Men en del peterspenger er fremdeles hos ymse sogneprester, og av pavekammerets del av fireårstienden er 300 mark ennå ikke betalt. Kanniken ved Apostelkirken i Bergen, sira Ivar Bårdsson, og Bernardus Andree fra bispedømmet Nîmes var vitner. Beseglet av nuntien med embetsseglet hans. Satt opp og signert av Ludolf Yrkesleve, klerk fra Magdeburg og pavelig autorisert notar.

Kvittering utstedt av Herman Oldendorp, Brun Dentser, Tideke Louenborch og Diderik Valentin, tyske hansakjøpmenn i Bergen: Av de 1020 noblene som Erik, Norges, Sveriges, Danmarks, venders og goters konge og hertug i Pommern, skyldte dem for mel, malt og annet, har hederlig fader herr Aslak [Harniktsson Bolt], biskop i Bergen, Baltasar van Damme og Jesse Bosson, kong Eriks bud og tjenere, betalt 420 nobler i gode varer, som de kvitterer for. Beseglet av utst. [Bakpå]: Et kvitteringsbrev gitt kong Erik på 420 nobler som han lot kjøpe mel og malt for etc.

Følgeskriv [ apostoli refutatorii] fra Eirik, biskop av Stavanger, til pave [Johannes XXII]: Oversender abbed Eirik av Utsteins to appeller av 20 sept [?] og 29 okt, overlevert 13 nov gjennom presten Arne ved Katarinakirken i Bergen. 1) Appell fra Eirik, abbed i Utstein, til [pave Johannes XXII]: 18 sept s å truet biskop Eirik av Stavanger ham til å utlevere det godset han hadde med seg til å dekke sine utgifter i den saken som verserte mellom dem, og krenket ham også på annen måte. Han appellerer derfor sin sak til paven, og utber seg følgeskriv [ apostolos] [av biskop Eirik]. 2) Appell fra Eirik, abbed av Utstein, til [pave Johannes XXII]: Påkaller pavens hjelp i de klagemål han har mot sin biskop, Eirik av Stavanger, som har gjort seg skyldig i en rekke rettsbrudd. Ved sin visitas i klostret 8 sept ifjor brøt han opp klostrets porter, og han feiret gudstjeneste der sammen med brødre som abbeden hadde ekskommunisert, samtidig som han også selv var ekskommunisert av pavens sendemann Pierre Gervais. Han sitter med jord som tilhører klostret, og har truet abbeden selv med fengsel. Til å svare for seg i saker som biskopen kan ha mot ham, oppnevner abbeden sira Odd Ogmundsson, sogneprest [ rector] ved Mariakirken i Bergen. Dessuten gjengir han sin forrige appell, fremlagt i Nidaros. Appellen ble opplest i Mikaelsklostret [Munkeliv] i Bergen, i nærvær av abbed Heming og kommuniteten, foruten av brødrene i Jonsklostret. Beseglet med de to klosterkommunitetenes segl, da det på disse kanter ikke finnes noen notarius publicus. Abbedens klagemål ble allerede ifjor avvist av erkebiskopen. Imidlertid imøtegår biskopen på ny klagene punkt for punkt. Han hevder sin rett til å få sine utgifter dekket av klostret når han må dra ut for å forlike brødrene, og til å avløse dem som abbeden har ekskommunisert for småsaker, og benekter at han selv har vært ekskommunisert av pavens sendemann [Pierre Gervais]. Den omtvistede jorden har abbeden og klostret solgt ham på regulær vis. Til gjengjeld fremlegger han sine klagemål mot abbeden: For de forsamlede biskoper i Nidaros nylig tilstod denne selv grove brudd på klosterdisiplinen (spesifisert). Videre har abbeden behandlet brødrene på umenneskelig vis, i et tilfelle med korporlig mishandling, slik at han må være ekskommunisert ipso facto. Klostrets gods og løsøre har han ødet, til dels ved voldsanvendelse. Selv har biskopen nå bannlyst abbeden, da hans appeller ikke er gyldige. Erkebiskopens dom vedlegges, sammen med appellene. Beseglet av utstederen.

Testamente utf av Elin Tordsdotter, syk, men åndsfrisk: Hun velger seg gravsted hos sin far ved det ytre Maria-alteret i Hallvardskirken i Oslo. For gravsted og bønnehold gir hun 15 øresbol i Hveim i Holter sokn på Romerike, 2 mark penninger i offer og 2 pund voks. Til presten ved Korskirken [i Oslo] gir hun et rødt silkevar med bånd mot bønner og sjelemesse og 1/2 pund voks og 1/2 mark penninger i offer. Til Nonneseter kloster et grønt silkevar på samme vilkår. Til dominikanerbrødrene [i Oslo] 1 mark og til fransiskanerbrødrene [i Oslo] 1 mark. Ingebjørg, sin datter, gir hun inn i Nonneseter i Oslo med 2 markebol i søre gården i Dale, og til klær, underhold og inngangsveitsle 40 mark penninger. Til rådighet for Ingebjørg selv gir hun ymse senge- og benkeklær, kar og kjerald, kister og kistler, småting, hodebunader, en kappe med gråskinn. Til Margret Torgeirskone, Åsa hennes datter, Gudrun Tordskone, Gyda Hallvardskone, sin frendkone Gudrid, sin frende sira Kjetil, sira Eirik, Torgeir, Gudleik ka..., søster Elisabet og Arnadal kirke gir hun ei gullsølje, ymse hodebunader, en hest, to horn, 2 mark, et agnusdei og et [teppe av?] baldekin-tøy. Oslo-kannikene sira Hallvard erkeprest og ovennevnte sira Kjetil får ombud som testamenteksekutorer. Beseglet av Oslo-kannikene sira Hallvard på Sio og sira Simon Eiriksson, av sira Joar ved Korskirken og av Olav Torgeirsson, som alle var til stede da testamentet ble lest opp.

Vitnebrev om provent fra Rut Erlingsson ved Mariastuken, Bjørn Arnfinnsson ved Kors-stuken, Håkon Torlaksson ved Sjele-stuken, og Nikolas Eindrideson, alle prebendarer ved Stavanger domkirke, og Kleng Oddsson, prest på Torvestad: De var i den nye setstua i kannikegården i Stavanger, da Ivar på Åse, i samsvar med brev betalte for sitt provent til domkapitlets ombudsmann, kanniken sira Arne Osmundsson, følgende jord: Hele Steinbru i Høyland [ Gandar] sogn (taksert til 44 mark forngild, gir 7 1/2 pund korn) og halve Bjelland i Gjestal sogn (taksert til 26 mark forngild, gir 6 månedsmater i skinnvarer [ voru]). Til gjengjeld skal Ivar ha kost og losji hos kannikene, og eventuell fri begravelse i domkirken. Ivar forpliktet seg til å betale i avdrag de 20 mark han ennå skyldte (mulige ekvivalenser i varer angis). Beseglet av utstederne.

Vernebrev fra pave Clemens IV for erkepresten og kapitlet i Nidaros: Tar etter søknad adressatene og Nidaroskirken med alt gods i pavelig vern.

Vitnebrev om salg fra Tore Halldorsson, lagmann i Ryfylke, Sigurd Arnbjørnsson, prest på Åkre, og Orm Asgautsson: De var 15 mars i domkapitlets setstue i Stavanger, da kanniken sira Sigvat Olveson på kapitlets vegne og Gunnar knert på egne vegne holdt oppgjør angående den jorden i Fjermestad som Gunnar hadde solgt kapitlet til en pris av 5 mark forngild pr mmb. Gunnar vedgikk å ha mottatt 37 mark, dertil skyldte mester Torgeir ham 1 mark. Han erkjente dessuten å skylde 3 pund korn til reparasjon på gården; den skulle være utført innen Svithunsvaka. Ved eventuelt pengeoppgjør skulle 5 vetter korn gå for 1 mark forn. Beseglet av utstederne.

Kommissorium fra pavestolens nuntius og kollektor i Danmark, Sverige og Norge, den rettslærde Guido de Cruce, til Stavangerkanniken Eirik Øysteinsson: Gjengir ordlyden i pave Urban V's kommissorium til Guido: Kommissorium utf av pave Urban [V] for den rettslærde Guido de Cruce, sokneprest ved Andreaskirken i Exsociis i bispedømmet Mirepoix og pavelig kapellan: Oppnevner Guido til pavestolens nuntius og kollektor i kongerikene Danmark, Sverige og Norge, for så lang tid som paven vil. Alle nuntier, kollektorer og kommissærer som paven tidligere har sendt til disse landene, blir tilbakekalt. Guido får fullmakt til å utføre alt slikt som pavestolens nuntier pleier å gjøre. På pavens vegne skal han kreve opp og kvittere for gods, penger og avgifter som Roma-kirken skal ha fra kirkemenn og kirkelige institusjoner i de tre rikene. Han kan oppnevne og kalle tilbake så mange underkollektorer som han finner nødvendig. Mot folk som ikke vil adlyde ham, kan han benytte kirkelige tvangsmidler. I sin virksomhet vil Guido bli opptatt andre steder, så han kan vanskelig selv samle inn peterspengene og det pavekammeret ellers har krav på fra Stavanger bispedømme. Av biskop [Botolv] i Stavanger og andre troverdige menn har han fått vite at Eirik er velkvalifisert. Han utnevner derfor Eirik til sin underkollektor i Stavanger bispedømme. Utnevnelsen gjelder for så lang tid som Guido vil. Eirik får fullmakt til å drive inn det pavekammeret skal ha, kvittere betalerne, eventuelt føre rettsaker og bruke kirkelige tvangsmidler mot de som ikke vil betale. Han skal binde seg med ed til å gi kammeret rett oppgjør og regnskap. For hvert år kan han selv beholde 3 mark gjengs mynt som salær. Beseglet av utf.

Kong Karl Knutsson tar Nidaros domkirke og dens prelater, gods og tjenere i sitt kongelige vern, og stadfester alle tidligere privilegier for samme kirke.